Trening i medisinen

Østerås, Håvard

Stensdotter, Ann-Katrin

Medisinsk treningslære

2. utg. 285 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2011. Pris NOK 375

ISBN 978-82-05-39913-6

Målgruppen er primært fysioterapeuter, men boken kan med utbytte leses også av andre grupper i helsevesenet som ønsker mer kunnskap om bruk av trening i behandlingen. Forfatterne ønsker å vise hvordan fysisk trening kan påvirke organismen generelt. I tillegg handler det om trening i forbindelse med spesifikke sykdomstilstander.

I de første fem kapitlene omtaler forfatterne fysisk trening. Kapittel 6 er et generelt kapittel om trening ved patologiske tilstander, og i kapittel 7 – 11 beskriver forfatterne trening ved utvalgte sykdommer. I de to siste kapitlene handler det om henholdsvis motivasjon og trening i forebyggende og helsefremmende arbeid. Kapitlene er delt inn i underkapitler. Språket er i hovedsak greit og bidrar til å gjøre boken lettlest.

Den generelle beskrivelsen av treningslæren, herunder også fysiologien, bærer preg av at forfatterne vil ha med mye, men ikke ønsker å gå i detalj. Noen steder fremsetter de påstander uten begrunnelse, mens de begrunner andre uttalelser med eller uten referanser. Resultatet av denne varierte praksisen er at boken fremstår som noe rotete. Flertallet av leger vil nok mene at mye av det generelle sykdomslærestoffet er overfladisk, og enkelte steder er det faktiske feil, for eksempel at steroidinjeksjoner er gullstandard for kroniske senetilstander. Forfatterne skriver bedre når de om omtaler den praktiske treningen, noe som svært mange vil ha nytte av å lese.

Forfatterne omtaler styrketrening i mer detalj enn aerob trening. Dette er sikkert tilsiktet med fysioterapeuter som målgruppe, men det ville vært en styrke for andre faggrupper om aerob trening kunne vært viet like stor oppmerksomhet. Andre faggrupper kunne til like hatt glede av noe mer praktiske råd i kapitlene 2, 3 og 4 om henholdsvis styrketrening, aerob trening og motorikk.

Det nye kapitlet om motorikk er bra, og spesielt avsnittet om overføringer verdt å lese for mange. I det andre nye kapitlet, om overvekt, har forfatterne, til tross for at referansene her er ganske oppdaterte, ikke fått med en så sentral forsker som Steven Blair på feltet fysisk aktivitet og overvekt. Hans etter hvert bredt aksepterte teori om at det er inaktiviteten, og ikke vekten, som i utgangspunktet er ansvarlig for den økte sykeligheten hos overvektige, er ikke diskutert. I en bok om treningslære burde vel dette vært «pensum».