Over halvparten av alle gravide får urininkontinens i svangerskapet, og omtrent hver tredje førstegangsfødende har inkontinens etter fødselen. Vektreduksjon kan redusere risikoen.
Stian Langeland Wesnes. Foto privat
Stian Langeland Wesnes har i sin avhandling undersøkt hyppighet og risikofaktorer for urininkontinens i forbindelse med svangerskapet. Over 43 000 gravide i den norske mor-og-barn-undersøkelsen inngikk i studien, og 46 % av disse fikk urininkontinens for første gang i løpet av svangerskapet. Stressinkontinens, dvs. ufrivillige små lekkasjer av urin ved hosting, nysing, latter, tunge løft o.l., var mest vanlig.
– Under og etter svangerskapet hadde flertallet av kvinnene lekkasje sjeldnere enn én gang per uke, og det var kun noen dråper. Økende alder, kroppsmasseindeks og antall fødsler var risikofaktorer for urininkontinens både under svangerskapet og etter fødselen, sier Wesnes.
Risikoen for urininkontinens var tre ganger høyere etter vaginal fødsel enn etter keisersnitt. Hos kvinner som fikk urininkontinens under svangerskapet, var det dobbelt så høy risiko for inkontinens seks måneder etter fødselen som hos dem som var kontinente under svangerskapet. Sammenhengen mellom urininkontinens etter fødselen og forløsningsmetode ble ikke signifikant påvirket av kontinentstatus under svangerskapet.
– Ut fra studiens funn er det ikke grunn til å anbefale keisersnitt for kvinner med urininkontinens under svangerskapet for å unngå senere inkontinens, sier Wesnes.
Vekttap etter fødselen synes å være viktig for å unngå urininkontinens og for å gjenvinne kontinens seks måneder etterpå.
– I dag er bekkenbunnstrening kvinners eneste verktøy mot inkontinens. Klarer de i tillegg å komme tilbake til før-gravid-vekt seks måneder etter fødselen, kan dette trolig ha stor betydning, sier Wesnes.
Disputas
Stian Langeland Wesnes disputerer for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 26.10. 2011 med avhandlingen Urinary incontinence in pregnancy and postpartum. Incidence, prevalence and risk factors.
