Silen, William
Cope’s early diagnosis of the acute abdomen
22. utg. 299 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2010. Pris GBP 28
ISBN 978-0-19-973045-2
Denne boken ble første gang utgitt i 1921 av sir Zachary Cope (1881 – 1974) og har siden kommet i flere reviderte utgaver. Fra 1967 og frem til den foreliggende 22. utgaven har William Silen, professor ved Harvard, hatt ansvar for utgivelsen av flere reviderte utgaver – og denne versjonen representerer altså et 90-års jubileum fra første utgivelse.
Hva er det som gjør denne boken så aktuell fortsatt? Flere elementer spiller inn. Ideen om en gjennomgående klinisk tilnærming til problemstillingen akutt abdomen er bevart. Det praktiske, nyttige, logiske og klinisk relevante er vektlagt. Fremstillingen er klar, språket er godt, bruken av ulike begreper er lett forståelig, og inndelingen av stoffet bidrar til at leseren klarer å sortere og assosiere ut fra egen erfaring – enten denne er minimal eller betydelig.
Som fersk assistentlege for mer enn 30 år siden, leste jeg denne boken med stor begeistring. Når jeg nå leser den foreliggende siste utgaven, kjenner jeg på den samme gamle begeistringen, selv om denne utgaven inneholder en del nytt stoff. Bruk av bildediagnostikk har fått noe mer plass, men fortsatt understrekes viktigheten av en god anamnese og en nøyaktig og fullstendig klinisk undersøkelse. Blodprøver kan også være et nyttig supplement, men kan ikke erstatte solid klinisk håndverk og god legekunst. Dette er et slags mantra som fortsatt gjennomsyrer hele teksten, og som sannsynligvis har bidratt til at den fortsatt er så aktuell og relevant.
Layouten er nøktern. Inndeling i 27 kapitler, en nyttig indeks på slutten og enkle strektegninger dekker behovet. Forlaget har ikke brukt ressurser på fargerike figurer eller andre effekter. Likevel er det overraskende og skuffende at kvaliteten på flere av de bildediagnostiske illustrasjonene (røntgenbilder, ultralydundersøkelser og CT-bilder) er såpass teknisk middelmådig.
Dette er åpenbart en klassiker som er relevant og nyttig for alle kolleger som møter pasienter med mulig akutt abdomen, først og fremst kirurger og gynekologer, men i aller høyeste grad også allmennleger og legevaktsleger. Ikke minst vil jeg anbefale kollegene i primærhelsetjenesten å spandere litt tid og noen få kroner på denne utgivelsen. I tillegg er dette en god investering for medisinstudenter – som nyttig tørrlast inn i den kliniske hverdagen.
Det er forunderlig hva en 90-åring har å fortelle oss som arbeider i en tilsynelatende stadig mer teknokratisk og sjablongmessig medisinsk hverdag: Som engasjerte leger kan vi i gode stunder utgjøre en (klinisk viktig) forskjell.
