Old Drupal 7 Site

Bør folketrygden reformeres?

Bjørgulf Claussen Om forfatteren
Artikkel

Hatland, Aksel

Veivalg i velferdspolitikken

191 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2011. Pris NOK 289

ISBN 978-82-450-0831-9

Når Aksel Hatland og folk rundt ham nå begynner å antyde at det er tid for å vurdere reformer i folketrygden, kan det bety at folketrygden er i større fare enn før. For Aksel Hatland og de fleste andre trygdeforskerne ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) har hittil forsvart folketrygden i en lang rekke publikasjoner, først og fremst ved å trekke frem data og utviklingstendenser når politikere sier at folketrygden blir for dyr.

Denne artikkelsamlingen er også fremfor alt en oppdatert beskrivelse av utviklingen, særlig om alderspensjon, uførepensjon og sosialhjelp. Her er mange verdifulle tall og beskrivelser av tendenser innen demografi, trygdebruk og ikke minst trygdepolitikk.

Når flere av forfatterne antyder at reformer bør vurderes, har det tre hovedgrunner: aldring av befolkningen, globalisering av økonomien og økt innvandring. Disse bekymringene har i mange år vært fremhevet av tallrike politikere. Her diskuteres de langt mer inngående enn vanlig. Forfatterne er nyanserte og konkluderer ikke bastant. Det vi kan lære, er at eldrebølgen ikke trenger å bli så stor som mange tror, at økt global konkurranse hittil ikke har favorisert de velstående statene med minst velferdsutgifter, og at innvandrerne bruker folketrygden mindre enn tilsvarende grupper etniske nordmenn. Med andre ord har de nordiske velferdsstatene hittil greid seg bedre enn mange forutså for noen år tilbake. Det er likevel utfordringer.

Den økende andelen uførepensjonister er vel det tristeste trekket ved utviklingen så langt. I likhet med alle andre ønsker forfatterne flere i betalt arbeid. Det er ikke lett å få til. Myndighetene har forsøkt med to reformer de siste årene, midlertidig uførepensjon og kvalifiseringsprogrammet for sosialklienter. Ingen av disse tiltakene har vært vellykket – bare noen få prosent av deltakerne er kommet i jobb.

Forfatterne antyder at de helserelaterte ytelsene (sykepenger og uføretrygd) bør bli mer lik de arbeidsrelaterte ytelsene (dagpenger og arbeidsavklaringspenger), slik at folk i en vanskelig situasjon ikke stimuleres til å søke de helserelaterte ytelsene. Hvis de får medhold i dette forslaget, betyr det i praksis at de mange uførepensjonistene, som stort sett kommer fra lavere sosiale lag, får dårligere ytelser.

Jeg anbefaler boken for alle som vil ha oppdaterte opplysninger om velferdsstaten, data, utviklingstendenser og aktuelle diskusjoner.

Anbefalte artikler