Jensen, Knut Erik
Det akutte menneske
110 min, DVD. Nordkappfilm, 2011.
I 2001 gjorde filmskaper Knut Erik Jensen (f. 1940) stor suksess med den ujålete og sjarmerende historien om mannskoret fra Berlevåg: Heftig og begeistret. Denne gangen har han hatt som mål å fortelle deler av historien om det akutte mennesket Mads Gilbert (f. 1947).
Av landets over 25 000 leger er det få forunt å ha fått så stor medieoppmerksomhet som Gilbert. Dette skyldes en unik kombinasjon av svært god formuleringsevne, uredde standpunkter, masse energi og ikke minst en stor porsjon karisma. Det er dette Jensen har villet formidle med sitt portrett. Filmen forteller om Mads Gilberts utrettelige kamp for det han tror på, spesielt i forbindelse med Palestina-saken der han har vært engasjert i snart 40 år. Filmen følger Mads Gilbert på flere reiser i inn- og utland, der han bl.a. forteller historien om bombingen av Gaza og om egen og kollega Erik Fosses (f. 1950) innsats der (1). Andre deler er fra Tromsø og forteller om en annen side av hans tilværelse. Den er ikke like dramatisk og spennende, men fungerer godt som kontrast til de fryktelige hendelsene i Gaza. I filmen er man vitne til både dypt tragiske situasjoner, som når en far kommer til Al Shifa-sykehuset med sitt døde barn på armen, og til helt dagligdagse glimt der han (med sin kanskje noe påtatte nordnorske dialekt) småsnakker med folk i Troms.
Filmen er satt sammen av en rekke filmsnutter av ulik teknisk kvalitet, noe som ikke skjemmer helheten fordi det til dels dreier seg om opptak fra reiser og fra krigshandlingene i Gaza. Håndholdt kamera, uventede film- og lydklipp og vakre stemningsbilder fra Nord-Norge er kanskje det man må forvente fra Knut Erik Jensens hånd. Stort sett hører vi Mads Gilbert og de andre personene i filmen fortelle, men innimellom hører vi også Jensens spørsmål til intervjuobjektene. Selv synes jeg kuttene der hovedpersonen forteller om hvorfor han engasjerer seg, og hvordan han henter energi til sitt hektiske liv, er det mest spennende. Det kunne godt ha fått noe større plass. Det finnes også scener der man aner at til og med Gilbert kan være litt sliten, i likhet med oss andre.
Filmportrettet er en heltemodig fremstilling av en lege med et brennende faglig og humanistisk engasjement, som ikke kun nøyer seg med enkeltvise og symbolske solidaritetshandlinger som mange andre. Da må man bare akseptere at filmen ikke er et biografisk verk som gransker alle sider ved ham og hans private liv. Etter å ha sett filmen sitter man igjen med oppfatningen om at dersom alle leger hadde forholdt seg til den politiske dimensjonen av faget vårt, slik han gjør det, kunne sannsynligvis mye i verden vært annerledes.
Filmen er i lengste laget. Men de som ikke har truffet Mads Gilbert i virkeligheten, eller som mener at han bare er en ekstremist som gjør mye av seg, tar stor plass og håndterer mediene for godt, bør absolutt se filmen. Da vil de kanskje i større grad kunne forstå hva han står for. For egen del må jeg innrømme at Mads Gilbert ikke bare imponerer med sitt brennende engasjement, men også med en maratontid på under tre timer!
