Lund, Rikke
Christensen, Ulla
Iversen, Lars
Medicinsk sociologi
Sociale faktorers betydning for befolkningens helbred. 2. utg. 292 s, tab, ill. København: Munksgaard Danmark, 2011. Pris DKK 378
ISBN 978-87-628-0944-4
Dette er en artikkelsamling på dansk om sammenhengen mellom samfunn og helse, spesielt hvordan sosiale forhold har betydning for folks helse. Boken er en revidert versjon av en over 20 år gammel bok. Flertallet av forfatterne er leger, men flere samfunnsvitere og en statistiker er også blant bidragsyterne. Alle faggrupper innenfor medisin og helse er definert som målgruppe.
Forfatterne begynner med et femsiders innledende kapittel hvor de presenterer disposisjon, grunnideer og grunnleggende helseforståelse (den biopsykososiale modellen). Deretter følger et teoretisk bidrag om sosial kapital i relasjon til helse. Så kommer en rekke kapitler (3 – 11) hvor forfatterne tar for seg helse i forhold til ulike sosiale og samfunnsmessige faktorer: sosiale relasjoner, livsstil (sosiale gradienter), arbeid, sosial utsatthet, migrasjon/etnisitet, kjønn, livsløp og stress. Til slutt kommer to kapitler med et litt annet søkelys; et om fysiologiske forklaringer på helseskadelig stress og et empirisk bidrag om dødelighet og sykelighet i Danmark i et historisk perspektiv. Redaktørene presenterer disposisjonen som tredelt, og som en vandring fra sosiale strukturer (makronivå) til det liv den enkelte utfolder seg i (mikronivå), og til slutt til temaet stress. Ellers er det et fyldig stikkordregister og litteraturlister (sistnevnte følger de enkelte bidragene).
Boken er ryddig, og de ulike bidragene utfyller hverandre godt. En rød tråd er sosioøkonomisk ulikhet i helse, som knyttes både til utdanning, arbeid, inntekt, sosiale nettverk, geografi og kjønn. Boken har dagsaktuelle temaer som gjør den relevant for dem som arbeider med tjenesteyting i helsesektoren. Flere av bidragene holder et høyt nivå.
Det er likevel et savn at redaktørene ikke har gitt mer plass til overordnede og sammenfattende drøftinger. Hvis vi ser alle artiklene under ett, hva ser vi da? Drøftinger av dette og liknende spørsmål bidrar til å legitimere at artikler blir samlet mellom to permer og ikke publisert i et tidsskrift. Når denne delen begrenser seg til fem sider i en innledning, blir det for knapt, og det resulterer i at enkelte uklarheter blir stående. Blant annet er det en kategoriforskjell mellom tre sykdomsmodeller som forfatterne presenterer: Mens to av modellene angår ståsted (den syke og profesjonene), angår den tredje den sykes funksjonsnivå (som ikke er et ståsted, men kan ses fra ulike ståsteder). Kulturens sykdomsforståelse er et ståsted som ikke er tatt med i modellen, og det kunne den med fordel ha vært. Diskusjonen av disse tre modellene er også dårlig integrert med presentasjonen av den biopsykososiale modellen.
Alt i alt er dette en interessant og aktuell bok som er verdt å lese, men det finnes mange liknende bøker, både på norsk og engelsk, som gjør at det for norske leger og medisinstudenter trolig finnes bedre alternativer.
