Jakobsen, Rita
Homelien, Siri
Pårørende til personer med demens
Om å forstå, involvere og støtte. 223 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2011. Pris NOK 269
ISBN 978-82-05-39937-2
Målgruppen er studenter som tar helsefagutdanning på bachelor- og masternivå, og helsepersonell som arbeider med personer rammet av demens og deres pårørende.
Layouten er god. Innholdet er delt inn i oversiktlige kapitler med pedagogiske oppsummeringer på slutten av hvert kapittel.
Det bør ikke være vanskelig for vordende helsepersonell innen demensomsorgen å forestille seg at det å være pårørende til en person som får en demenssykdom, kan være vanskelig å takle. Og at det til tider kan være svært belastende å miste sine nærmeste til denne sykdommen. I de fire første kapitlene blir dette budskapet gjentatt flere ganger uten at leseren nødvendigvis blir noe klokere av den grunn. Ved å tolke elaborerte betraktninger innen mestring, mål, skyldfølelse, samhørighet, kommunikasjon og bemyndigelse, uten å knytte betraktningene mer direkte til yrkesoppgavene til helsepersonell, blir det hele noe utilnærmelig.
Det er forståelig at ressurssterke pårørende med et tettere bånd og et bedre premorbid forhold til den demenssyke, uansett rolle som pårørende, vil mestre utfordringer i hverdagen bedre enn pårørende som selv har skrantende helse, sover dårlig om nettene og har et mindre sosialt nettverk å støtte seg til. Et viktig søkelys forsvinner når forfatterne delvis unngår å ta opp situasjonen knyttet til de mest utsatte pårørende – og belyse hvordan helsepersonell konkret kan hjelpe dem. Å vektlegge respekt, anstendighet og god kommunikasjon hos helsepersonell i møte med personer med demens og deres pårørende, til den generelle grad forfatterne beskriver gjennom flere kapitler – uten å påpeke at dette bør være en selvfølge – gir nærmest inntrykk av at helsepersonell opplever mer byrde ved å yte omsorg og pleie enn det pårørende gjør i sin rolle.
Forfatterne har lang klinisk erfaring innen demensfeltet og burde derfor inkludert mer om den praktiske veiledningen og støtten til pårørende og forankret dette med aktuelle kildehenvisninger. Kapittel 7 om etiske utfordringer er et godt eksempel på hvordan forfatterne lykkes godt med dette. Til en mindre grad lykkes de også i kapittel 5 om pårørende til hjemmeboende personer med demens og i kapittel 6 om pårørende til personer med demens som bor på institusjon. Men dessverre er flere av de første kapitlene for abstrakte for å være til hjelp med å forstå pårørendes situasjon bedre, til tross for at gode sitater fra pårørende ofte er tatt med i kapitlene som et utgangspunkt.
