Wolland, Anne M.
Heier, Mona Skard
Eldre og søvn
117 s, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2011. Pris NOK 248
ISBN 978-82-02-35931-7
Eldre og søvn er en kortfattet innføring i søvnrelaterte lidelser hos eldre mennesker. Forfatterne er begge spesialister i nevrologi og klinisk nevrofysiologi og har i en årrekke arbeidet med søvnproblematikk. Det hele begynner med en innføring i den normale søvnen. Deretter kommer hoveddelen, som inneholder ulike problemstillinger ved søvn hos eldre. Til slutt er det tatt med ulike nyttige skjemaer som kan brukes i utredningen av søvnproblemer, og et avsnitt med spørsmål og svar knyttet til eldre og søvn. Å favne et såpass vidt tema på om lag 100 sider gjør at omtalen av temaene nødvendigvis blir summarisk, og utdypende viten må leseren hente fra andre kilder.
Språket er enkelt, og faguttrykkene forklares stort sett underveis. Det gjør at man ikke trenger forhåndskunnskap for å kunne ha utbytte av teksten. Boken passer først og fremst for pasienter, men kan også fungere som en innføring i emnet for interessert helsepersonell. Nøkkelord er fremhevet i venstre marg – et grep som gir god oversikt og gjør det lett å finne frem, særlig ettersom det ikke er noen stikkordregister.
I sin gjennomgang av søvnproblemer omtaler forfatterne først symptomer, så forekomst, årsak, undersøkelse og til slutt relevante, praktiske forslag til behandling.
Omtalen av søvnproblemer er delt i to: først de som ofte finnes hos personer med normal aldring, og så de som er relatert til demenssykdommer. Denne oppdelingen kan gjøre det litt uryddig når man skal finne frem. Forfatterne behandler viktige søvnproblemer som søvnapnésyndrom og rastløse bein (restless legs) på en god måte. Enkelte andre temaer er ikke like oppdaterte, slik som oppdelingen av insomni i en primær og sekundær form. Dette er en oppdeling som nå i hovedsak er forlatt. I de senere årene er insomni blitt anerkjent som en selvstendig sykdom, og det anbefales å bruke begrepet komorbid insomni fremfor sekundær insomni. Hvis en pasient f.eks. har både insomni og depresjon, anbefales det nå å behandle begge tilstandene samtidig, mens man tidligere mente at det kun var depresjonen som skulle behandles.
Når det gjelder lysbehandling mot irregulær søvn-våkenhetsrytme hos eldre, foreslår forfatterne lysbehandling om morgenen, selv om det egentlig ikke finnes noen konsensus om dette, og behandlingen kan sannsynligvis ha god nytte selv på andre tider av dagen. Deretter anbefaler forfatterne at lysbehandlingen av den samme lidelsen bør vare i én-fire uker. Her har nok forfatterne sett på behandlingsperiodene som er brukt i kliniske forsøk. For den enkelte pasient med slik døgnrytmeproblematikk bør behandlingsvarigheten være vesentlig lengre og kanskje kontinuerlig.
Jeg synes forfatterne klarer populariseringen av et ganske komplekst fagfelt på en god måte. Omtalen av søvnfysiologi er kortfattet, men god, og man merker at forfatterne har spesielt god kjennskap til dette feltet. Det er en omfattende litteraturliste. I tillegg er nyttige adresser og aktuelle lærebøker om emnet skilt ut i en egen liste.
Boken er lettlest og kortfattet og velegnet som oppslagsbok for eldre med søvnproblemer, eller andre med generell interesse for søvn.
