Olsen, Björn
Pandemi
Myterna, fakta, hoten. 222 s, ill. Stockholm: Norstedts, 2010. Pris SEK 161
ISBN 978-91-1-303171-2
I etterkant av svineinfluensapandemien høsten 2009 kom ordet pandemi til å få en ny betydning. Betegnelsen ble «nøytralisert» og sammenfaller ikke lenger utelukkende med ord som død, katastrofe og trussel. Men at ordet også skal assosieres med bakteriers resistensutvikling, slik forfatteren her tar til orde for, er kan hende en utvidelse av begrepet som strekker seg ut over det hensiktsmessige. En mer dekkende tittel kunne vært Smittestoffenes evolusjonære utvikling som følge av menneskeskapte økologiske betingelser, men da ville utgivelsen neppe nådd frem til målgruppen, som er den nysgjerrige allmennheten.
Forfatteren innleder med et kapittel om pandemiske sykdommer og tar opp pandemienes fremtredelsesform relatert til menneskets utviklingshistorie. Deretter følger knapt 100 sider om influensavirus og -sykdom og i overkant av 50 sider om antibiotikaresistens. Hver for seg er bolkene godt skrevet, men det kunne gått bedre frem hvordan to så ulike fenomener som pandemi og antibiotikaresistens henger sammen. Riktignok kommer den økologiske betydningen godt frem, men den evolusjonære sammenhengen og betydningen av naturlig og kunstig seleksjon er for summarisk og indirekte. Jeg savner et kapittel om evolusjonær medisin som kunne fylt ut og forklart de gode økologiske betraktningene.
Pandemi er fri for referanser og spesifikk fagterminologi, og eksemplene som brukes, vil være lett gjenkjennbare for den som følger med i massemediene. Dette gjør boken lettlest og til tider tankevekkende – forfatteren makter tidvis å løfte beskrivelsene av vert-mikrobe relasjoner opp til nivået der sammenhenger fremtrer som viktigere enn detaljer. Han viser, bl.a. med basis i egen forskning, at mikrobene er langt mer mobile enn deres anatomi og fysiologi skulle tilsi – de farter fra kontinent til kontinent via luftige svev, enten ved hjelp av mennesker i fly eller fugler som trekker.
I det hele får forfatteren infeksjonsmedisinen til å fremtre som et økologisk spill med multiple partnere involvert. Og dette perspektivet trenger det medisinske behandlerapparatet og helsemyndighetene å ta inn over seg dersom mikrobiell sykdom skal kunne forebygges utover et individrettet nivå.
