Figenschou, Marit
Til Sydpolen – ingen bragd
216 s, ill. Oslo: Heltsykt forlag, 2011. Pris NOK 349
ISBN 978-82-303-1748-6
Er det helt sykt, eller er det en bragd å gå til Sydpolen med diagnosene kreft, leddgikt, artrose og osteoporose? Ikke nok med det, før Sydpolen har forfatteren besteget fem av verdens «Seven summits», med fjellet Aconcagua i Andesfjellene som det høyeste på 6 962 m.
Dette er en reiseskildring, men ikke bare til høye fjelltopper og arktiske strøk. Den er også en reise gjennom livet fra drømmen om å bestige Store Kjostind i Lyngsalpene som sjuåring sammen med faren, som døde altfor tidlig, til hun som 57-åring bestiger denne toppen alene. I løpet av disse 50 årene har det skjedd mye i forfatterens liv.
Hva er det som er spesielt med denne boken? Reiseskildringene til Alaska med Denali på 6 194 m, Afrika med Kilimanjaro på 5 895 m, Kaukasus med Elbrus på 5 642 m, Sør-Amerika med nevnte Aconcagua og så Sydpolen med Mount Vinson på 4 892 m, i tillegg til flere andre eksotiske utflukter, er i og for seg spennende lesning. Forfatteren kjører et så heseblesende tempo med jobb og trening foran de mange utfluktene at man nesten blir stresset av å lese om det. Det er ikke måte på alt hun skal rekke på kortest mulig tid. Etter å ha fått alle diagnosene er det som om hun i enda større grad skal bevise sin ustoppelighet.
Nei, det er hennes psykologiske reise gjennom livet som griper leseren mer enn geografien og de mange beskrivelsene av utsikt fra diverse fjelltopper. Marit Figenschou viser en imponerende evne til å hente seg ut av smerter og total utmattelse når det gjenstår noen hundre meter fra en fjelltopp, for så å kjenne nye krefter og pågangsmot. Mange av oss kan ha kjent en slik mobilisering av krefter når målet endelig er i sikte. Med hennes somatiske belastning er dette et tegn på en heller sjelden psykisk styrke. Men det er først når hun kommer til sannhets erkjennelse, under en storm på Mount Vinson på Sydpol-platået, at hun greier å frigjøre seg fra sin «vertikale forelskelse» (les topp- og ekstremmani) med denne refleksjonen: «Skal jeg være ærlig, føler jeg meg forsynt av å klare så mye og å være så sterk.» Det virker som en lettelse på leseren at hun mestrer omstillingen fra det indre jaget til et mer fornøyd og fordøyd syn på hva som er viktig i livet.
Forfatteren skriver lett og fengende, og layouten er tiltalende med fantastiske bilder. Boken er krydret med små, men pussige og humoristiske innslag, som hvordan man går på do i isnende kulde og storm. Hun konstruerte en sinnrik anordning bl.a. ved hjelp av en trakt som førte til at hun kunne stå og tisse, altså slippe å dra ned buksene. Blyghet var det ikke tid og situasjon for – så ble hun da også tatt for å være mann av andre i samtidige klatregrupper.
Dette er god sengelektyre for både leg og helsefaglig lærd!
