I Tidsskriftet nr. 13/2011 drøfter Harald Moi hvilke prøvematerialer som egner seg best for påvisning av Chlamydia trachomatis (1). Moi anbefaler ikke urinprøver fra kvinner pga. lavere sensitivitet enn selvtatt vaginalpinne (1). Dette har ført til mange reaksjoner fra våre rekvirenter som spør om de ikke lenger kan sende urinprøver fra kvinner til chlamydiaundersøkelse.
Socialstyrelsen i Sverige anbefaler selvtatt vaginalpinne, som har like god eller noe bedre sensitivitet enn cervixprøve (2), blant annet basert på to norske studier (3, 4). I studien fra Bergen hvor man benyttet en screeningtest basert på SDA (Strand Displacement Amplification)-prinsippet, var sensitiviteten for urinprøver 90,2 % (3), mens den i studien fra Trondheim, som benyttet polymerasekjedereaksjon (PCR), var 95,5 % (4). Det er imidlertid vanskelig å sammenlikne ulike studier da forutsetningene for beregning av sensitivitet ofte er forskjellig, og testenes analytiske sensitivitet er avhengig av hvilken nukleinsyreekstraksjonsmetode og testprinsipp som benyttes.
Ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs hospital har prosentandelen av urinprøver fra kvinner i årene 2008 – 10 ligget på litt over 30 %. I 2008 mottok vi 5 402 urinprøver og 9 856 penselprøver fra kvinner til chlamydiatesting. For kvinner ≤ 25 år var andelen positive prøver fra urin 14,9 %, mot 9,9 % for penselprøver. For kvinner > 25 år var de respektive tallene henholdsvis 5,7 % og 2,9 %. Grunnen til at urinprøvene fanger opp så mange chlamydiainfeksjoner i forhold til penselprøvene vet vi ikke sikkert, men en forklaring kan være at det oftest er pasienter med symptomer som avgir urinprøve, mens store deler av penselprøvene er screeningprøver fra pasienter uten symptomer.
Studien fra Trondheim omfattet friske, seksuelt aktive, ikke-gravide kvinner i alderen 16 – 24 år (4). Prevalensen av chlamydiainfeksjoner var 4,1 %, og sensitiviteten på 95,5 % var den samme for selvtatte urinprøver som for prøver tatt av lege fra introitus. Vår erfaring tilsier derfor at korrekt tatt urinprøve hos kvinner fortsatt kan være et alternativ for kvinner som vegrer seg for å gjennomgå gynekologisk undersøkelse eller ta vaginalprøve selv, og at det av den grunn ikke bør frarådes å ta denne type prøver. Det er imidlertid viktig å gi instruksjon om at det kun er den første urinporsjonen som skal benyttes til chlamydiatesting. Ved negativt resultat og fortsatte symptomer anbefales ny prøve. Det kan da være aktuelt å be om påvisning av Mycoplasma genitalium i samme prøve.
