I Tidsskriftet nr. 23/2011 kommenterer Svein Arne Nordbø min anbefaling om vaginalpinne som beste prøvemateriale for kvinner (1). Han viser til at han har høyere prevalens av Chlamydia i urinprøver enn i vaginalprøver i sitt laboratorium. Men som han selv antyder, er det trolig at den høyere prevalensen på urinprøven beror på forskjell i populasjonen for urin- respektive vaginalprøve. På grunnlag av foreliggende evidens anbefales vaginalprøve fremfor urinprøve både av den svenske Socialstyrelsen (2), og i de Europeiske retningslinjer for chlamydia (3). Vaginalprøven består av en pinne med transportrør som laboratoriet tilbyr. Pinnen føres noen centimeter opp i skjeden, tas ut etter 10 – 15 sekunder og settes i transportrøret. Pinnen brytes av og følger med røret, eller vaskes ut og kastes, etter forskrift fra laboratoriet.
På Olafiaklinikken brukte vi i flere år urinprøve, men i tillegg vaginalpinne for asymptomatiske kvinner, og vaginal- eller en cervixpinne som også strykes mot vaginalveggen og vestibulum for kvinner som blir undersøkt av lege. Vi sluttet med urinprøven da vi fant at den hadde en sensitivitet på under 90 %, og vaginal- respektive cervix-/vaginalpinne på over 95 % (upubliserte data). Nå pågår en prospektiv studie ved Olafiaklinikken der vi skal sammenlikne urin- og cervixprøve. En spørreundersøkelse blant Olafiaklinikkens pasienter viste at over 90 % synes det var enkelt eller svært enkelt å ta en vaginalprøve. De fleste synes det er vanskeligere og mer grisete å fange opp urinen, og det er vanskelig å standardisere urinprøve. Hvis urinen som har tatt med seg chlamydiabakterier fra urethra blir fortynnet med for mye blæreurin, minsker sensitiviteten. Det optimale er hvis urinen blir forurenset med utflod som inneholder chlamydiabakterier, men det er vanskelig å kontrollere. Hvis kvinnene får velge, er vår erfaring at de fleste vil velge vaginalprøve fremfor urinprøve.
Men uansett prøvemateriale gir de moderne nukleinsyreamplifiseringstestene (NAT) langt bedre resultater enn de gamle antigen- og dyrkingsprøvene, og urinprøve kan benyttes, men ikke som første alternativ.
Hvis chlamydiaprøven er negativ og pasienten har plager, bør det også tas prøve for Mycoplasma genitalium. For NAT-test for M genitalium er også vaginalprøve det beste, bedre enn urin- eller cervixprøve (4). Hvis prøven tas fra cervix ved gynekologisk undersøkelse, skal pinnen også strykes mot vaginalveggen. Lillis og medarbeidere fant at urinprøve for påvisning av M genitalium hadde en sensitivitet på 61 %, mot 74 % for cervixprøve og 96 % for cervixprøve kombinert med vaginalprøve (4).
