Costa, Caroline de
Miller, Francesca
The diva and doctor God
Letters from Sarah Bernhardt to Doctor Samuel Pozzi. 362 s, ill. Bloomington, IN: Xlibris, 2010. Pris USD 20
ISBN 978-1-4535-7965-7
Denne boken vil først og fremst interessere to grupper lesere: De som er opptatt av fransk kulturhistorie i «la belle époque» og medisinhistorisk interesserte gynekologer. Forfatterne er en professor i gynekologi i Cairns, Australia og en journalist fra USA.
Etter tittelen å dømme pretenderer boken å handle om brev – hittil ikke offentliggjorte – som den «guddommelige» skuespillerinnen Sara Bernhardt (1844 – 1923) skrev til sin nære venn (og elsker) legen Samuel Pozzi (1846 – 1918). Han var den første professoren i gynekologi i Frankrike. En rekke brev er sitert, men de bidrar ikke til mye mer enn å understreke det nære forholdet disse to kulturpersonlighetene hadde hele sitt voksne liv.
Frankrikes kulturliv i «fin de siècle» og inn på 1900-tallet er derimot skildret med atskillig eleganse og innlevelse. Alle kjente personligheter i datidens kunstnerkretser i Paris er med, og det er et eget kapittel med opplysninger om alle dramatis personae i alfabetisk orden. Påfallende mange av dem har tilknytning til medisinere og medisinske miljøer. Proust-familien var full av leger, og statsminister Clemenceau (1841 – 1929) var jo selv lege. Både Bernhardt og Pozzi var aktive Dreyfusarder som kjempet for frifinnelse av Alfred Dreyfus (1859 – 1935). L’Affaire Dreyfus blir behandlet både oversiktlig og forståelig. Sara Bernhardts karriere er selvfølgelig godt beskrevet, og et eget kapittel omhandler hvorfor og hvordan hennes høyre underekstremitet ble amputert.
Sarah Bernhardt kalte Samuel Pozzi for «Doctor God», og forfatterne av denne teksten fremstiller ham som noe i nærheten av en slik posisjon. Han var en utpreget kulturpersonlighet, kunstsamler og ble også valgt inn i den franske nasjonalforsamlingen. Han var en venn av maleren John Singer Sargent (1856 – 1925), noe som forklarer hvorfor Sargent malte sitt berømte maleri Docteur Pozzi chez lui (Hammer Museum, Los Angeles).
Som lege ble Pozzi tidlig interessert i kvinnesykdommer – på den tid en lite påaktet og lite prestisjefylt del av medisinen. Han arbeidet ved flere mindre sykehus og opparbeidet seg en betydelig erfaring som abdominalkirurg. Han innførte Listers system for desinfeksjon i Frankrike og skrev en av de første omfattende lærebøkene i gynekologi, Traité de gynécologie clinique et opératoire i to bind, publisert i 1890. Pozzi fikk et sørgelig endelikt: Han ble skutt av en forvirret pasient som mente seg påført impotens av en varicocele-operasjon Pozzi utførte.
Boken blir springende i sin fremstilling av skuespillerinnens og gynekologens noe forskjellige livsløp. Den har noen bilder av hovedpersonene og faksimiler av uleselige brev fra og til flere av hovedpersonene. Papir og utstyr er også enkelt. Målgruppen er et spesielt interessert publikum, men er man opptatt av fransk kulturhistorie fra slutten av 1800-tallet, og attpåtil medisinhistorisk nysgjerrig, er denne boken faktisk en liten godbit.
