Brunstad, Anne
Aasheim, Vigdis
Jordmorutdanningen 150 år i Bergen
Historiske linjer og personlige betraktninger. 119 s, ill. Bergen: Høgskolen i Bergen, 2011. Pris NOK 200
ISBN 978-82-77-09112-9
I 2011 var det 150 år siden jordmorutdanningen kom i gang i Bergen. Denne viktige begivenheten er markert med en jubileumsbok redigert av to lærere ved skolen. Den er fint utstyrt med stive permer, blankt papir og mange illustrasjoner. På de 120 sidene er det hele 76 fotografier, de fleste av dem, en firedel av sidene, består av gruppebilder av jordmorkullene siden 1969.
Nettopp disse kullbildene er mer interessante enn man kanskje skulle tro. Høstkullet 1970 er avbildet i hvite uniformer med tilhørende hatter. Men på neste kull, vårkullet 1971, og for også alle senere kull, er det ingen uniformer eller hodeplagg lenger, bunadene gjør plutselig sitt inntog. Hva var det som skjedde? Leseren tilbys ingen veiledning.
Neste dramatiske bilde er fra høstkullet 1976, der vi finner den første mannen. Hans navn var Jan Bakke, og i et av kapitlene står det seks linjer om at jordmoryrket også er et yrke for menn, etter en lovendring i 1972. Den første mannlige jordmor i Norge ble faktisk utdannet i Bergen. At det er 35 år siden det skjedde, skulle man kanskje tro var et lite jubileum i seg selv, men det legges ingen vekt på dette. Det er nærliggende å trekke en parallell til de første kvinnelige legene, som det er skrevet mye om. Disse pionerkvinnene, med Marie Spångberg (1865 – 1942) som den første i 1893, trådte inn på en arena som i alle år hadde vært forbeholdt menn. Når den første mannlige jordmor i Bergen – og Norge – tok fatt på studiene i 1976, over 100 år etter at studiet ble etablert i Bergen, får vi ingen drøfting av dette. Hvordan ble de tatt i mot – av de andre studentene, av lærerne, personalet, og ikke minst av de fødende? Hva drev dem? Hvordan har det gått med dem?
Teksten er inndelt i fire hovedbolker: Tilbakeblikk, Studenterfaringer, Å være veileder i praksis og Forskning fra tidligere studenter. I den sistnevnte delen presenteres avhandlinger av tre tidligere studenter: Ellen Blix (2006), Tone Kringeland (2009) og Eva Sommerseth (2010).
Man har satset på lokale krefter, og det er gjort få forsøk på analyse. Det historiske tilbakeblikket er stort sett basert på sekundærkilder, og referansene virker tilfeldige. I et av kapitlene står det f.eks. nevnt at jordmødre er omtalt i andre Mosebok og med henvisning til en bibelutgave fra 1883. Hvorfor 1883-utgaven? Derimot er det ingen referanse til f.eks. Johan Scharffenbergs arbeid om Johann Gottfried Erichsen (1713 – 68), den første legen i Norge som opprettet en jordmorskole, også det i Bergen, over 100 år før den nåværende startet opp.
Denne jubileumsboken er først og fremst en hilsen hjem og vil sikkert glede alle som har hatt en tilknytning til skolen.
