Gervin, Karl
Reisefører for Norge det herrens år 1315
160 s, ill. Oslo: Pax Forlag, 2011. Pris NOK 288
ISBN 978-82-530-3433-1
Hva kunne tenkes å interessere en tilreisende i Norge – «det goldeste sted på jord» – i høymiddelalderen? Kanskje noe av det samme som også kan engasjere en nordmann 700 år senere, om enn på en litt annen måte – gjennom denne lille, vel illustrerte reiseføreren. Det som i 1315 må ha vært et særdeles eksotisk reisemål, ikke bare geografisk, blir i dag eksotisk pga. tidsspennet.
Konseptet, som er morsomt og vellykket gjennomført, er en beskrivelse av kongeriket Norge på 1300-tallet i form av en reisefører for en tenkt besøkende, det være seg en engelsk handelsmann eller en pavelig delegat fra Paris. Forfatteren er lærd teolog og idéhistoriker. Han målbærer en innlevelse i en annen epoke kombinert med solid historisk viten, med kilder helt fra antikken, og med lyssetting fra vår egen tid. Håndboken er full av så vel attraksjoner som advarsler. Det skildres riksstyre, lover, pengeverdier og priser, byggeskikk, matskikker, sedvaner, mentalitet, åndelig og kirkelig liv m.v.
I år 1315 har Oslo vært landets hovedstad i et år. Det foregående århundre hadde sett en enestående litterær blomstring i den norrøne verden. Svartedauden ligger ennå en generasjon frem i tid. Norgesveldet er stadig å regne med i Europa. Forfatteren nevner at Ludvig den hellige søkte om å få kong Håkon Håkonssønn med på korstog, som leder, men fikk til svar at «mitt folk er heftig, ubetenksomt og tåler ingen fornærmelser og kjenner ikke måtehold», og han frykter resultatet av møtet med «de overmodige franskmenn». En annen fransk kilde skildrer nordmennene som «robuste, aktive, velflidde og forbausende velorienterte».
Av de mange kuriøse opplysningene tilrådes, i skildringen av Bjørgvin, Nordens største by, å være på vakt overfor falske penger, i tillegg til at man der finner «flere fordømmelige gjerninger enn noe annet sted på jord». Det advares generelt mot «putor», prostituerte, per definisjon kvinner som har ligget med en annen enn ektemannen hele tre ganger, ev. to ganger på en natt! Besøk i badstu koster ett øre, samme pris for årelating.
Man får vite at det er tre øre i bot for å skyte en pil mot noen uten å treffe; samme bot for å ha holdt bryllupsfesten gående mer enn to døgn. Om reisetider opplyses at det tar 19 dager fra Roma til Alpene, 26 derfra til Schleswig, så seks dager til Ålborg osv. Av reiseapotek nevnes loppeurt, høyst påkrevet, men vanskelig å finne i Norge. Som «vertinnegaver» er keramikk velsett, tilbake bør den reisende ta med kammer av hvalrosstann.
Et ledemotiv er jevnføringen av allehånde opplysninger og temaer med tilsvarende forhold i den øvrige, samtidige europeiske kristenheten. Også i så måte har boken en interessant aktualitet. Kolleger og andre trenger verken være middelalderromantikere eller medisinhistorikere for å bli fascinert av denne utgivelsen.
