Lidbeck, Jan
Shamanens sång
Om en oundviklig människa. 360 s. Helsingborg: Arconia, 2011. Pris SEK 244
ISBN 978-91-633-8674-9
Tittelen for omtalen av den foreliggende boken refererer, som hver nordiske leser forstår, til en norsk film som bygger på en svensk roman. Denne boken krysser nemlig også flere sjangergrenser. Multisjangerboken kan kalles roman og thriller, fortelling og refleksjon, faglig kritikk og politisk kommentar. Alt i én bok? Jo visst. Hva med medisinen i dette? Mer enn nok! Hva ellers? Noe som skiller og forener biomedisinens forståelsesmodeller og tradisjonsmedisinens kunnskapsgrunnlag. Dessuten? Hvordan én ung kvinne reddes av én leges ryggmarksreflekser og kliniske skjønn – og hvordan en annen ung kvinne drepes av mange legers manglende ryggrad og opportunistiske fagutøvelse. En bok om helter og skurker? Klart det, og alle er leger, noen bare kolleger, noen er venner – og bare én er far.
Faren til intensivsykepleier Johanna i Malmö behandler Habimana, barnebarnet til Goma, sjamanen i landsbyen Mukoma i Burundi, og redder hennes liv, mens Johanna behandles for følgen av en skade i nakken – inntil hun tar sitt eget liv i en innsjø i Sverige. Innen hun velger å dø, fremfor å lide mer av både reell smerte og funksjonssvikt og den systematiske ydmykelsen implisitt i en stigmatiserende diagnose, har hun møtt en rad av leger. De må alle forholde seg til det rådende helsepolitiske diktatet om å spare utgifter til «uverdig» trengende pasienter. Noen av dem er så veltilpasset at dette diktatet er deres karriere- og maktgrunnlag – disse har ingen problemer med følgende utsagn: «Människor kommer i kläm. Det är att säga nästan oundvikligt i varje samhällsförandring.» (Fredrik Reinfeldt, Aftonbladet 10. desember 2009). Andre leger vil ikke tilpasse seg og holder fast ved sin primære oppgave, nemlig å ta seg av det lidende mennesket som ber om hjelp. Men de merker systemets motstand og er i konflikt.
Det uunngåelige (oundviklig) lidende mennesket i medisinen (se undertittelen) er altså et problem, særlig når lidelsen har de medisinske navnene nakkesleng, kronisk smertesyndrom, diffus funksjonssvikt eller somatisering. Legene som ser på pasienten Johanna gjennom briller farget av en systematisk mistanke om «innbilte plager», og særlig hos kvinnelige pasienter, hører hennes fortelling og leser hennes kropp og journal inn i sin forforståelse. De ser bare det de ser etter.
Opplagt har forfatteren overtegnet arketypen av medisinsk skurk i flere utgaver, men noe stemmer: Deres iver i tjenesten overgår deres forpliktelser overfor mennesket de har foran seg. Nettopp dette fører til at de får smake sin egen medisin. Dette er nemlig også en bok om den lille og den store rettferdigheten. Den lille heter Scopolamin, og den store heter Afrononum Mucomaensis (funnstedet Mukoma i Afrika, nettopp!). Er denne boken også spennende for farmakologer og toksikologer? Ja, faktisk.
