Ohnstad, Bente
Velferd, rettssikkerhet og personvern
154 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2011. Pris NOK 248
ISBN 978-82-450-1204-0
Målgruppen er studenter i velferdsfagene «og alle som har til oppgave å forvalte velferdslovgivningen». Forfatteren er jurist og rektor ved Høgskolen på Lillehammer. Slagordene velferd, rettssikkerhet, personvern og integritet er begreper som gjennomsyrer alle lovene i økende grad, og forfatteren vil vise det ved å gå gjennom utviklingen av lovtekstene de siste årene. Hun gjør det kunststykket å følge opp utviklingen helt til nyttår 2011 med samhandlingsreformen.
Denne fremstillingen krever at leseren kjenner helse- og sosiallovene fra noen år tilbake, ellers er det vanskelig å følge teksten. Boken er antakelig beregnet på videregående studenter som har en slik oversikt. Den krever også stor sans for jus. Forfatteren nevner bare med en setning at kanskje ikke alle lovene etterleves. Bare i tre fotnoter refererer hun forholdet mellom lover og praksis, og da i form av referater fra Helsetilsynet uten kommentarer.
Derfor lyder boken som en stortingsmelding, full av fine ord og prinsipper som viser myndighetenes gode vilje. Forfatteren har helt rett i at denne gode viljen til velferd og personvern er viktig. Sosial- og helsepersonell har i økende grad måttet ta hensyn til disse idealene i sin praksis, og disse kravene vil ganske sikkert bli tillagt økende vekt i årene som kommer. Det er utelukkende positivt for befolkningen, selv om vi ofte synes det går ut over effektiviteten i arbeidet, ikke minst de stadig økende kravene til dokumentasjon. Slik sett har forfatteren rett i at vi bør sette oss inn i formålsparagrafene i disse lovene, og de dominerer boken, men hun må også innrømme at for eksempel kommunenes økonomi får lov til å spille en rolle ved noen avgjørelser. Også i lovtekstene stikker tvetydighetene i alt sosialt arbeid frem.
Det spørs om ikke motsetningene mellom idealer og ressursmangel burde fått plass. Mange som har sosialt arbeid, lider sterkt under denne motsetningen. En lærebok som praktisk talt bare handler om idealer, kan bidra til å gjøre motsetningen mer prekær for noen unge mennesker. Hva gjør vi når lovene ikke lar seg følge? Kan den erfarne forfatteren gi oss noen eksempler på grenser som ikke skal overskrides, uansett praktiske forhold? De strenge kravene til ressursbruk i sosial- og helsearbeid tar forfatteren overhodet ikke opp. Derimot behandler hun de juridiske unntakene fra den generelle taushetsplikten svært grundig.
Leger som er interessert i de siste årenes utvikling i sosial- og helselovene, vil skjønne boken og ha nytte av den. Noen vil antakelig ha bruk for en omfattende gjennomgang av taushetsplikten.
