Dragland, Åse
Kroppens skjulte intelligens
219 s, ill. Oslo: Flux forlag, 2011. Pris NOK 298
ISBN 978-82-92773-44-4
Forfatteren Åse Dragland er forskningsjournalist og har et klart budskap i denne boken: Hun vil formidle kunnskap om at kropp og sinn henger sammen og at dette har betydning for hvordan man kan opprettholde god helse. Forfatteren tenker seg boken brukt i utdanningen av helsearbeidere som har mye med mennesker å gjøre, sykepleiere fremheves spesielt. Den interesserte allmennheten er åpenbart også i målgruppen.
Det er 12 korte kapitler. I den første delen vil forfatteren redegjøre for oppdatert viten om interaksjoner mellom sinn og kropp. Placeboeffekten får spesiell oppmerksomhet. Deretter omtaler hun den helsemessige betydningen av pasient-behandler-forholdet, etterfulgt av en mer metafysisk diskusjon av alternative modellen for sinnets fungering. Den siste halvdelen omhandler hovedsakelig forskjellige behandlingsmetoder som har det til felles at sinn-kropp-interaksjoner utnyttes, egenmestring og ansvar for egen helse betones spesielt. Avslutningsvis konkluderer forfatteren med at det er behov for en erstatning av den naturvitenskapelige modellen, og hun beskriver nye roller for både pasienter og helsearbeidere i fremtidens helsevesen.
Det er moderat med tekst på sidene og en del illustrasjoner. Forfatteren bruker en lett hverdagsprosa, men begrepsbruken og forklaringene er dessverre ofte lettvinte og upresise. Faktafeil forekommer. Forståelsen blir dermed vanskeliggjort og resultatet iblant direkte misvisende når kompliserte nevrobiologiske, kognitive og vitenskapsteoretiske forhold skal beskrives.
Utvelgelsen av referanser som er ment å støtte budskapet, er ensidig. Kritisk diskusjon av disse bidragene, som til dels er svært faglig omstridte, er ikke prioritert. Flere beskrevne konfliktlinjer mellom (skole)medisin, naturvitenskap og helhetstenkning virker utdatert, og ellers nyttig kritikk av legers praksis kan derfor miste mye av sin kraft.
Teksten har sin styrke i formidlingen av en entusiasme for holistisk tenkning og i enkelte gode beskrivelser av hvordan tilvente roller eller atferdsmønstre kan ha destruktive eller konstruktive effekter (både for behandlere og pasienter). Det er flere gode poenger i forfatterens fremtidsvisjoner. Dragland er iblant retorisk overbevisende i sitt budskap om at personlig innstilling til livet og dets utfordringer har betydning for helse, men unnlater å diskutere noen vanskelige etiske implikasjoner av sin argumentasjon, f.eks. ansvar for egen sykdom, nytten av forsoning med dårlig prognose og moderne informasjons- og samtykkerettigheter.
Boken har ingen plass som lærebok, men kan anbefales som et svært engasjert innspill i en aktuell debatt. Den kan være nyttig for leger og annet helsepersonell som en frisk øyeåpner for bedre å forstå innholdet i kritikken som rettes mot dagens helsevesen. For en faglig oppdatering på feltet må man lese engelskspråklige forskningsbaserte utgivelser om nevroimmunologi, epigenetikk og psykosomatikk.
