Bakke, Bente
Stoffskiftesykdom?
Veien til et friskere liv. 288 s. Oslo: Kom forlag, 2011. Pris NOK 249
ISBN 978-82-92496-99-2
Boken er skrevet fra pasientens ståsted og inneholder 20 kapitler med mange underkapitler. Forfatteren omtaler de fleste sykdomstilstandene av thyreoidea, med mest vekt på klassisk hypo- og hypertyreose. Dette belyses med egne erfaringer, andre pasienters erfaringer og med flere helsearbeideres meninger om de ulike tilstandene.
Det er ingen illustrasjoner. Videre er det heller ikke direkte referanser til en del utsagn i teksten, og dette kan skape noe usikkerhet om hvor opplysningene/påstandene i teksten er hentet fra. Andre steder siteres navngitte personer eller litteratur.
Forfatteren understreker både i forordet og i faktainformasjon at dette ikke er en medisinsk fagbok. Likevel vil nok mange pasienter oppfatte mye av det som står der som «sant», selv om mange av behandlingsforslagene, kostveiledningen etc. er omdiskutert. Uansett vil mange pasienter få nyttig informasjon om de ulike stoffskiftesykdommene. Det kommer også klart frem at det kan være store individuelle variasjoner i symptomene, fra svært lite plager – med store laboratoriemessige forstyrrelser (dette står det lite om i boken), til mye plager – men små laboratoriemessige avvik. Forfatteren beskriver også at responsen på behandlingen kan være svært individuell, kanskje spesielt for pasienter med hypotyreose. Dette er etter hvert godt kjent.
Vi tror nå at den tidligere underdiagnostiseringen som beskrives i teksten, av både lavt og høyt stoffskifte, med stor sannsynlighet er liten. Noen av de vanligste blodprøvene som i dag tas hos pasienter med ulike plager, er TSH og FT4, for nettopp å utelukke thyreoideasykdom. Patologiske prøvesvar fører til oppfølging av pasientene. Pasienter med hypertyreose som ofte krever spesiell oppfølging, blir i stor grad behandlet på spesialistpoliklinikkene, mens behandling av hypotyreose primært er en fastlegeoppgave. Dette skyldes dels manglende kapasitet på spesialistpoliklinikkene, men også at denne tilstanden medisinsk sett er «enklere» å behandle.
Grensene for når behandling av subklinisk hypotyreose (riktigere kalt latent hypotyreose, siden en del av pasientene har symptomer) skal starte, er omdiskutert. I denne teksten synes man å ha lagt seg svært langt mot å behandle også de med marginale laboratoriemessige endringer.
Dette er primært en bok for erfaringsutveksling mellom personer med stoffskiftesykdom og deres pårørende. Men det er alltid nyttig også for helsepersonell å lese slik litteratur. Et godt norsk fagbokalternativ for leger vil være Aanderud og Bjøros Thyreoideasykdommer (1).
