Skagen, Kaare
Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning
2. utg. 258 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2011. Pris NOK 428
ISBN 978-82-450-1196-8
Hovedmålet er å gi leserne kunnskap om teoretiske perspektiver og forskning som kan bidra til å forbedre praktisk veiledning. Boken er en samling artikler beregnet på bruk i studietilbudene i veiledning og lærerutdanning ved universiteter og høyskoler. Den første utgaven har vært i bruk i mer enn ti år, og i denne utgaven er de fleste artiklene beholdt i revidert og oppdatert form.
I innledningen gir bidragsyterne et oversiktsbilde av veiledningstradisjonen i norsk yrkes- og profesjonsutdanning. Deretter følger 12 kapitler (artikler) skrevet av forskjellige forfattere som utdyper veiledningsbegrepet med referanser til sentrale norske og utenlandske teoretikere. Hvert kapittel står på egne bein. En oversiktlig innholdsfortegnelse gjør det enkelt for leseren å velge relevante artikler og begreper man ønsker mer kunnskap om. Kapitlene avsluttes med en omfattende litteraturliste som gir mulighet for utdypende lesing. Språket er klart, og det er flere informative tabeller og figurer.
I kapittel 3 brukes spesialistutdanningen i anestesi som et eksempel for å forklare den viktige grenseoppgangen mellom «læring gjennom deltakelse i praksisfellesskap» (tradisjonell mesterlære) og «læring gjennom reflekterende veiledningssamtaler». Forfatterne Lycke, Lauvås og Handal viser at det er analytisk fruktbart å skille disse situasjonene, men at det er læringsmessig fruktbart å kombinere dem i praksis. For leseren blir det tydelig at god yrkesutdanning må inneholde både ad hoc-veiledning og planlagte reflekterende veiledningssamtaler.
I kapittel 7 understreker Sidsel Tveiten at veiledning er en etisk handling. «Når vi veileder, berører vi en annen. Denne berøringen må være godt ment og basert på kunnskap». For å belyse dette bruker forfatteren et eksempel der fokuspersonen er en sykepleier som mottar veiledning i gruppe med andre sykepleiere på et sykehus. Fokuspersonen har vært plaget av dårlig samvittighet i forhold til oppfølging av en kreftsyk pasient. Gjennom dialog med de øvrige deltakerne i gruppen blir fokuspersonen i stand til å forstå egen praksis. På en levende måte gir dette leseren innsikt i at all veiledning må tilpasses person, situasjon og kontekst.
Styrken er at leseren får innsikt i en rekke sentrale begreper som er knyttet til praktisk veiledning, for eksempel den viktige forskjellen mellom det å være veileder og rådgiver (kapittel 9). I andre kapitler drøfter man mentorbegrepet, coaching, modellæring, stillasbygging, myndiggjøring, reflekterende team etc.
Boken bør være av interesse for alle som driver veiledning, både individuelt og i grupper. For helsepersonell bør den suppleres med litteratur som retter seg mer direkte mot veiledning i helsesektoren.
