Vond rygg er fortsatt blant de hyppigste årsaker til sykefravær, til tross for at gjeldende retningslinjer anbefaler vanlig aktivitet ved uspesifikke ryggplager.
Illustrasjonsfoto Istockphoto
I en systematisk oversiktsartikkel har vi belyst hvilke faktorer som påvirker legenes vurderinger av arbeidsførhet hos ryggpasienter (1).
Ethvert sykefraværstilfelle påvirkes av fire aktører: den sykmeldte, legen, arbeidsplassen og samfunnet. Faktorer knyttet til den sykmeldte, arbeidsplassen og samfunnet er beskrevet i mange artikler, men det finnes få artikler om legens rolle. Gjennom systematiske søk i fire databaser ble 1 419 potensielle studier identifisert, men bare 11 av disse tilfredsstilte inklusjonskriteriene for vår studie.
Av kjennetegn ved pasientene som legen legger mest vekt på i vurderingen av arbeidsuførhet, var deres forventninger, tilstedeværelse av kliniske funn og i hvilken grad legen oppfattet at det var mulighet for støtte og tilrettelegging på arbeidsplassen. Egenskaper hos legen som påvirket vurderingen, var særlig kunnskaper og holdninger til ryggplager. Leger som var engstelige for å fremprovosere smerter og mente dette kunne være farlig, var mer tilbøyelige til å sykmelde. Leger som følte seg ukomfortable i portvaktrollen og syntes uspesifikke helseplager generelt var vanskelig å håndtere, var også mer tilbøyelige til å sykmelde.
Vi konkluderer med at den nære forbindelsen mellom lege og pasient, som i de fleste sammenhenger ellers betraktes som et gode, kan være et hinder for at retningslinjene i vurderingen av sykmelding blir fulgt. Leger kvier seg for å la være å imøtekomme pasientenes ønsker og synes å trenge mer kunnskap om god pasientkommunikasjon for å kunne formidle nye holdninger på en positiv måte. Tidligere studier har vist at legene har god kunnskap om og gode holdninger til ryggplager, men det kan se ut som at de ikke klarer å formidle dette godt nok til sine pasienter.
