Brown, Alan S.
The tip of the tongue state
229 s, tab, ill. London: Psychology Press, 2011. Pris GBP 30
ISBN 978-1-84169-444-3
Dersom du ikke er i stand til å gjenkalle et ord som du mener sikkert å vite, og du føler sterkt at det er på nippet til å komme tilbake til deg, da «har du det på tunga». Denne boken, som inngår i serien Essays in Cognitive Psychology, omhandler denne mentale tilstanden (tip of the tongue state, forkortet TOT), og burde i utgangspunktet være interessant for alle som lar seg fascinere av kognitiv vitenskap.
Forfatteren, utvilsomt en autoritet på området, understreker i innledningen at han hovedsakelig setter søkelyset på empiriske funn. Etter min mening er det likevel den teoretiske spekulasjonen som er mest interessant.
I den relativt omfattende teksten, hvorav 25 sider bare om definisjonen av TOT, oppsummeres resultater fra ulike studier, og forfatteren diskuterer metodologiske aspekter. Boken gir således et bra innblikk i eksperimentell psykologisk forskning og et visst perspektiv på hvordan vi kan «vite at vi vet». Et grunnleggende problem er nemlig å skille TOT (at man faktisk vet) fra følelsen av å vite – selv om man faktisk ikke gjør det. Er det med andre ord to distinkte kognitive funksjoner, eller et kontinuum med totalt fravær av viten i den ene enden og tilgjengelig kunnskap, assosiert med en sterk følelse av det, i den andre enden?
Mye taler for at TOT er en svikt i overføringen av informasjon fra det semantiske systemet til det fonologiske systemet i hjernen. Derfor er fenomenet viktig å forstå, både med tanke på metakognisjon (tenkning om tenkningen), minne- og språkfunksjon. Det er imidlertid få perspektiver på dette, og nesten ingen nevrobiologiske og filosofiske betraktninger. Språk og layout bidrar også til at teksten blir noe anemisk.
Brown gir en god oversikt over forskningsfeltet. For en snever målgruppe, så vidt jeg kan bedømme hovedsakelig de som er beskjeftiget med språk- og kognisjonsforskning, kan nok boken være svært nyttig. For andre som er på søken etter spennende funn knyttet til et universelt og familiært problem, blir det nok fort kjedelig lesning, og utbyttet blir magert. I en oppsummering i siste kapittel kan man lese at TOT kan utløses av en rekke ledetråder som ansikter, sanger, definisjoner med mer, og ledsages av kjennskap til målordets forbokstav om lag halvparten av gangene. TOT forekommer i snitt om lag én gang per uke og løses som oftest innen 20 minutter.
