Seeberger, Astrid
Njurarana
De som håller oss i balans. 168 s, tab, ill. Stockholm: Karolinska Institutet University Press 2011. Pris SEK 198
ISBN 978-91-85565-28-3
Dette er en bok for pasienter, pårørende og – med samhandlingsreformen i tankene – også for helsepersonell i førstelinjetjenesten. I utgangspunktet ville dette vært en egnet bok ved nyrekursene som de fleste sykehus tilbyr pasienter med kronisk nyresykdom. Det er viktig at pasientene får kunnskap om egen sykdom for å få forståelse og kjennskap til utredning og behandling.
Kapitlene handler om anatomi, nyrenes oppgaver og hva som skjer når nyrene svikter. Videre diskuterer forfatteren behandling, med søkelyset særlig rettet mot dialyse og nyretransplantasjon. Det er rikholdig med fine illustrasjoner i de 13 kapitlene.
Forfatteren skal ha all ære for at hun skriver en slik bok for pasientene. Dette er en bok som definitivt ville ha egnet seg også for norske pasienter med nyresykdom, men det er åpenbart en del hindringer og forskjellige tradisjoner som gjør at den ikke uten videre kan anbefales for norske pasienter.
Hver tredje eldre over 70 år i Norge har tegn til kronisk nyresykdom, ifølge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), og i den voksne befolkningen er det noe over 10 %. Antall dialysepasienter er lavt i Norge i forhold til i Sverige siden en større andel av pasientene med mest alvorlig nyresvikt blir transplantert.
Boken er skrevet på svensk og for svenske forhold. Det er en åpenbar ulempe. Det hele avsluttes med den glimrende forskningen som er gjort, og som gjøres i Sverige, og angis som «värdsledande». Det er den absolutt, men boken ville ha tjent på å være litt mer åpen overfor andre forskningsmiljøer. Store norske epidemiologiske undersøkelser fra Nord-Trøndelag og Tromsø har vakt internasjonal oppsikt, og det virker merkelig at undersøkelser i USA med en helt annen befolkning enn den svenske blir omtalt når de skal angi hvor mange kronisk nyresyke det er i Sverige.
Den hyppigste årsaken til nyresykdom som krever dialyse/transplantasjon, er i de fleste vestlige land nefrosklerose og diabetisk nyresykdom, ofte kombinert. Nefrosklerose er beskrevet med 5 – 6 linjer, diabetisk nyresykdom mer grundig.
Ordet hypertensjon finnes ikke i stikkordregisteret, til tross for at blodtrykksforhøyelse er viktig som årsak til nyresykdom, men også desidert den viktigste faktoren som man kan påvirke for å hindre progrediering av nyresykdom. Rett nok nevnes blodtrykk (både lavt og høyt) sporadisk i teksten. Mange nyrepasienter karakteriseres av å ha volumavhengig hypertensjon, og da betyr saltinntak mye. Dette er ytterst stemoderlig behandlet, til dels litt uklart.
Min konklusjon er at til tross for at dette er en viktig bok, bør den tilpasses norske forhold for å kunne bli anbefalt brukt for norske pasienter.
