Hart, Susan
Den følsomme hjernen
236 s, ill. Oslo: Gyldendal akademisk, 2011. Pris NOK 345
ISBN 978-82-05-41588-1
Den følsomme hjernen er en av flere bøker der den danske psykologen Susan Hart populariserer kunnskap om hjernen og om utvikling for et helsefaglig publikum.
I denne boken gjennomgår hun hjernens plastisitet og utviklingspotensial. Hun viser hvordan man med hjelp av ny teknologi, spesielt ulike teknikker for avbildning av hjernen, på en helt annen måte enn før kan bygge bro mellom nevrobiologi, psykoanalyse og utviklingspsykologi, og hvordan dette danner grunnlaget for nevroaffektiv utviklingspsykologi og terapi.
Dette er en grundig innføring i de deler av hjernen som er viktige for samspill, personlighetsutvikling og følelsesliv. Forfatteren søker å gi en forståelse av hvordan nervesystemet er i stand til å utvikle innlevelse, mentalisering og refleksjon, noe som gir oss mulighet til å tenke om fortid og fremtid og forholde oss meningsfylt til alt fra mellommenneskelige relasjoner til etikk, kunst og estetikk.
Komposisjonen er god. De første seks kapitlene handler om hjernens natur, adapsjon og oppbygging. De neste seks omhandler menneskets evne til samhørighet, om samspillets betydning for hjernens utvikling og om konsekvensene av manglende samhørighet og trygge relasjoner. Boken avsluttes med tre kapitler om psykoterapi.
Kapitlene er godt strukturert, med gode illustrasjoner og kliniske eksempler. Hvert kapittel innledes med nydelige små sitater av sentrale bidragsytere til feltet, som Antonio Damasio, Allan Schore og Daniel Stern. Sitatene er tematisk godt flettet inn i budskapet til de respektive kapitlene.
Hart skriver med kunnskap om, og interesse for, stoffet hun formidler. Hun balanserer godt mellom forskning og egen og andres tenkning. Som kritisk leser savner jeg likevel kildehenvisninger og referanser til mange av påstandene.
Språket er tungt og i tillegg dårlig oversatt, noe som ødelegger helhetsinntrykket. Flere ganger bruker man danske originaluttrykk der man med letthet kunne satt inn gode norske ord. Et eksempel er «anbringelse» i stedet for «plassering i fosterhjem».
En sentral innvending er at forfatteren, selv om hun viser både klinisk skjønn og god teoretisk forståelse, kan virke lite nøktern, ja av og til nesten tendensiøs, i sine konklusjoner. Nevrobiologisk forskning er inne i en historisk produktiv fase. Nettopp derfor bør man utvise forsiktighet med å trekke vidtrekkende konklusjoner på bakgrunn av enkeltstudier og tentative sammenhenger. Det er av og til en tynn linje mellom spekulasjon og empiri. Langt fra alltid tydeliggjør forfatteren på hvilken side av denne linjen hun befinner seg. Dette gjør at man på flere punkter blir skeptisk til budskapet.
Til tross for disse svakhetene er boken absolutt leseverdig. Jeg anbefaler den spesielt for psykologer og psykiatere som ønsker å orientere seg i ny kunnskap om hjernen, og generelt for leger med interesse for utviklingspsykologiens nevrobiologi. Boken gir kunnskap som kan brukes både psykoedukativt, i terapeutisk arbeid med barn, voksne og par, og som generell bakgrunn for forståelse av psykologisk endringsarbeid.
