Hanks, Geoffrey
Cherny, Nathan I.
Christakis, Nicholas A.
Oxford textbook of palliative medicine
4. utg. 1 666 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2011. GBP 80
ISBN 978-0-19-969314-6
Dette er fjerde utgave av standardverket i palliativ medisin. Helt siden første utgave i 1993 har Oxford textbook of palliative medicine (gjerne kalt OPM) vært referanseverket innen fagfeltet (1). Utviklingen i disse årene gjenspeiles også i størrelsen. Første utgave var på 845 sider, mens sidetallet i denne utgaven er doblet. Det samme er antall redaktører, og sett med norske øyne er det gledelig at onkologen Stein Kaasa i Trondheim er med som en av de seks redaktørene. De øvrige fem kommer fra Storbritannia, USA og Israel.
Boken er inndelt i 20 seksjoner, som igjen er delt i over 100 kapitler med mer enn 200 forfattere. Blant disse finner vi også flere norske. Jon Håvard Loge og Stein Kaasa skriver om livskvalitet, Dagny Faksvåg Haugen er med på et kapittel om organisering i team, og Lars Johan Materstvedt er medforfatter av kapitlet om eutanasi og legeassistert selvmord. Det er en fin anerkjennelse av gode norske fagmiljøer som er dyrket frem i de siste årene. Palliativ medisin er blitt et sterkt fagfelt i Norge, takket være en gruppe ildsjeler. Dette har manifestert seg på mange vis, ikke minst gjennom en serie viktige utgivelser, bl.a. en temaserie om palliativ medisin i Tidsskriftet (2) og en nordisk lærebok som hittil er kommet i to utgaver (3).
Innholdsfortegnelse og et detaljert og oversiktlig stikkordregister på over 40 sider gjør boken lett å finne frem i. Alle kapitler har fyldig referanseliste, teksten er ryddig inndelt med mellomtitler i blå skrift, og det er en fin veksling mellom tekst, tabeller og figurer.
Én seksjon handler om palliativ medisin ved ikke-malign sykdom. Ettersom tre firedeler dør av andre årsaker enn kreft, hadde jeg kanskje forventet at det var lagt større vekt på dette. På den annen side er det egne seksjoner om bl.a. pediatri og geriatri. Det er i det hele tatt en imponerende bredde i stofftilfanget, som dekker både kommunikasjon, etikk, forskning, utdanning og spesialisering og komplementær medisin, for bare å nevne noe. Alt stoff krever naturlig nok sin plass, og brevvekten min viser at boken nå veier i overkant av 4 kg. Det er mye, antakelig for mye, for en paperbackutgave.
Det er neppe tvil om at denne nye utgaven befester sin posisjon som standardverket innen palliativ medisin.
