Fortsatt utilfredsstillende om dopinganalyse

I Tidsskriftet nr. 2/2012 konkluderer Peter Hemmersbach og medarbeidere med at de har feilfrihet i dopingtestarbeidet (1). At de ansvarlige og involverte konkluderer med feilfrihet i sine prosedyrer, er vel ikke overraskende. Men fremdeles mangler en dokumentasjon av validiteten. Forfatterne påpeker at laboratoriet fulgte WADAs retningslinjer, men det er vel neppe et gyldig argument. Selv om laboratoriet har fulgt en korrekt analyse og juridisk prosess, kan en svikt i WADAs regler og prosedyrer ikke utelukkes.

At man i 2000 – 07 (før CERA var på markedet) ikke observerte «isoelektrisk EPO-profil som liknet positiv prøve for CERA» er ingen validitetsdokumentasjon som holder vitenskapelig. Videre holder ikke udokumenterte påstander om at 8 000 urintester er utført uten funn av slik isoelektrisk EPO-profil som vitenskapelig bevis for at spesifisiteten for tester ved Roma-laboratoriet er lik 100 %.

I vår artikkel viser vi at selv en meget høy spesifisitet på 99 % kan medføre en prediksjonskraft som er for lav til en fellende dom dersom pretest sannsynlighet for faktisk doping er lav nok (2). Hvor mange marsjatleter er tatt? Vi vil tro at en slik pretest sannsynlighet er betydelig lavere for marsjutøvere med ikke-suspekt blodpass enn for profesjonelle syklister med suspekte blodpass.