Dopinganalyse på trygg grunn

I en kommentar i Tidsskriftet nr. 18/2011, med referanse til den såkalte Tysse-saken, deler Waaler og medarbeidere noen refleksjoner om dopingtesting generelt og om testingen i den spesifikke saken spesielt (1). Kappgjenger Erik Tysse ble dømt for brudd på bestemmelsene i World Anti-Doping Code og NIFs lov, fordi CERA (Continuous Erythropoietin Receptor Activator), et erytropoietinpreparat (EPO-preparat) ble identifisert i urinprøven hans. Det bør nevnes at forfatterne kommenterer saken etter avgjørelsen i NIFs domsutvalg. I ettertid har det vært en ankesak for Court of Arbitration for Sport (CAS) i Lausanne, der dommen fra NIFs domsutvalg ble opprettholdt (2).

Når det gjelder den generelle beskrivelsen av en analysemetodes karakteristika som repeterbarhet, sensitivitet og spesifisitet, eller forklaringen på tilfeldige og systematiske feil samt prediksjonskraften, har ikke vi noe å tilføye. Dette fordi forfatterne forklarer disse begrepene, forståelig nok anvendt på medisinske problemer, svært godt. Problemet oppstår når man trekker uriktige konklusjoner om validiteten til en analytisk metode ved kun å støtte seg til protokollen til Domsutvalgets avgjørelse og avkreftede uttalelser fra den muntlige høringen.

Metodens validitet er ikke dokumentert gjennom en A- og B-analyse av en utøvers urinprøve, men er basert på en akkrediteringsprosedyre i hvert enkelt WADA-akkreditert laboratorium i henhold til internasjonale laboratoriestandarder. Dette kommer også til uttrykk i vurderingen av et kompetent og uavhengig dommerpanel i Court of Arbitration for Sport under punkt 8.15 (2). Vi er på trygg analytisk-toksikologisk og rettstoksikologisk grunn når det gjelder adekvat validering av denne metoden og alle andre analysemetoder i dopinganalysen.

Forutsetningen for at et WADA-akkreditert laboratorium kan anvende en analytisk metode, er at den er godkjent av WADA og akkreditert i henhold til en internasjonal ISO/IEC-standard 17025: 2005. I tillegg utgir WADA et spesifikt teknisk dokument som skrives av fagfolk som har særlig erfaring med den gjeldende metoden. Dokumentet er resultatet av en inngående konsultasjonsprosess. De kriterier og krav som stilles for påvisning av rekombinant EPO og analoger er beskrevet der, sammen med relevante referanser (3).

Spesifisitet (selektivitet) er den viktigste valideringsparameteren for ikke å få falskt positive resultater. I perioden 2000– 07, hvor CERA ennå ikke var på markedet, ble det ved WADA-laboratoriene i Roma, Paris og Oslo analysert mer enn 8 000 urinprøver med analysemetoden for EPO. Ingen av disse prøvene hadde en isoelektrisk EPO-profil som liknet en positiv prøve for CERA, og dette demonstrerer graden av spesifisitet for den valgte metoden.

Det er vår konklusjon at en korrekt analytisk og juridisk prosess er blitt fulgt i Tysse-saken før endelig dom ble avsagt av en uavhengig domstol.