Påtalebegjæring mot leger

Juristene G. Molven og C. Svenningsen redegjør for påtalebegjæringer
(politianmeldelser) fra Helsetilsynet rettet mot leger (1). Artikkelen inneholder en
vesentlig feil. Anmeldelser av to leger ble henlagt, ikke på grunn av foreldelse
(nedstøving, VG, 05.05.08), men på grunn av at Statsadvokaten ikke prioriterte den.
I den aktuelle saken ble det reist alvorlige anklager mot to leger, anklagene ble
utformet av et tilsynsorgan (Helsetilsynet) og, basert på ensidige negative opplysninger
fra Helsetilsynet, ble legene uthengt i media med insinuasjon om at pasienter var påført
smerte og varige skader.

Blir slike saker ført for retten fås en offentlig gjennomgang av sakene, de blir vurdert
av en uavhengig tredje part og, - tiltalte kan bli renvasket. I den aktuelle saken ønsket
de anmeldte en slik gjennomgang og anmodet Statsadvokaten om å gjenoppta den. Til
tross for at Statsadvokaten erkjente alvorligheten i anklagene og ønskeligheten av at så
alvorlige anklager bør blir offentlig vurdert, henla han den.
I løpet av de siste årene har jeg registrert fem oppslag i media med svært grove
anklager mot navngitte leger, fire omhandlet forskning. Fire av oppslagene har vært
basert på informasjon fra tilsynsorganer (Fylkeslege, Helsetilsyn og
Helsepersonellnemnden) og fra en person med offisiell status som fagkyndig
(professor i medisinsk etikk). Det er disse som kommer til orde i media, mens "Dere
forskere klarer alltid å fremstille dere selv i et godt lys, deform vil jeg ikke ha Deres
syn på saken" (Journalist Jorunn Stølan i VG). I tre av sakene er de anklagde etter
hvert blitt fullstendig renvasket. Personellet i de nevnte tilsynsinstanser samt en
fagkyndig har altså gjort grove faglige feil, feil, som jeg mener, i stor grad har skyldtes
inkompetanse.

Slik en politianmeldelse fungerer, hvor de anmeldte kan bli etterlatt rettsløse og
skandalisert, kan politianmeldelser misbrukes. Et eksempel er trusler fremsatt av
Datatilsynet mot Universitetet i Oslo (2), advokatene B Stordrange og EH Andenæs
nevner et annet eksempel på misbruk (3).

Kunne Molven og Svenningsen bruke sin fagkunnskap til å utdype dette: 1) Hvor
velfundert var politianmeldelsen mot de to legene? Hvilke faglige refleksjoner kan
Statsadvokaten ha gjort seg? Hva var den egentlige begrunnelsen i politianmeldelsen?
2) Fungerer rettssamfunnet tilfredsstillende, når saker som inneholder grove anklager,
fremsatt av institusjoner som samfunnet har gitt en nærmest eneveldig makt, ikke blir
ført for en offentlig rett? 3) Er tilsynsrapporter, som fungerer som endelige
domsavsigelser, fagmessig troverdige når de ikke inneholder et eneste moment som
taler til tiltaltes fordel, ikke et eneste for-og-imot resonnement, kun ensidig negativ
omtale?

Arne Høiseth
arnhois@online.no
tel: 90748214

Litteratur:
1 Molven O, Svenningsen C. Påtalebegjæring ved brudd på kravet om forsvarlig
helsehjelp. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 316-20.
2 http://universitas.no/nyhet/54893/-datatilsynet-hindrer-livsviktigforskning/
hl:hoftebruddprosjektet
3 Stordrange B og Andenæs EH. Debatt, Dagens Næringsliv, 22.02.12.