Liversedge, Simon
Gilchrist, Iain
Everling, Stefan
The Oxford handbook of eye movements
1 027 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2011. Pris GBP 95
ISBN 978-0-19-953978-9
Hvordan og hvorfor vi beveger øynene, og hvordan de påvirkes av våre aktiviteter og tankevirksomhet, er temaet for denne omfattende boken. Teknologiutviklingen, som i dag muliggjør nøyaktige registreringer av øyebevegelser, har i stor grad bidratt til at forskere bruker øyebevegelser til å undersøke den visuelle og kognitive bearbeidingen av en rekke av menneskets aktiviteter som lesing, språk, problemløsning og psykologiske prosesser, sosial oppmerksomhet og interpersonal kommunikasjon.
Gjennom over 1 000 sider og 54 kapitler gir 91 forfattere en oversikt over forskningsfeltet øyebevegelser. Boken er delt i sju deler. Første og andre del er historikk om forskningen på dette området og omtaler øyebevegelser hos forskjellige dyrearter og beskriver de forskjellige typene øyebevegelser, anatomien og den nevrale mekanismen ved det okulomotoriske systemet. Tredje del handler om oppmerksomhet og øyebevegelser, neste del om visuell kognitiv prosessering. I en egen del viser forfatterne utviklingen av øyebevegelser hos mennesker, og i de to siste delene gir de informasjon om okulomotorisk kontroll ved lesing og sammenhengen mellom språk og øyebevegelser.
Forfatterne er spesialister på sine felt, og de skriver med autoritet, kunnskap og god formidlingsevne. Til tross for mange forfattere er hvert kapittel bygd opp etter samme mal, noe som gjør boken enhetlig. Hvert kapittel avsluttes med en innholdsrik og oppdatert referanseliste. Antall illustrasjoner er passende. Skriften er imidlertid altfor liten, sannsynligvis med tanke på å unngå å gjøre boken ytterligere voluminøs.
Alle med interesse for øyebevegelser vil finne mye spennende stoff om samspillet mellom øyebevegelser og hjernen, og om hvordan hukommelse, språk, alder, hverdagsaktiviteter og forventninger påvirker øyebevegelsene. For eksempel sammenliknes sjakkspillerens visuelle søking på brettet med radiologen som leter etter patologiske funn.
Når det gjelder hukommelsen, gir øyemotilitetsregistrering nyttig tilleggsinformasjon som ikke kan måles med andre metoder. Vi lærer at de reflektoriske øyebevegelsene, som fiksasjon, visuelt guidede sakkader og følgebevegelser, utvikles i barndommen, mens læringen av den viljestyrte okulomotorikken som antisakkader og hukommelsesledede sakkader foregår helt til voksen alder. Vi får også kjennskap til psykolingvistikk, hvordan øyemotiliteten endres når et enkelt ord eller syntaks manipuleres, og hvordan talt språk endrer mønsteret av øyebevegelsene.
Forfatterne formidler eksperimentell laboratorievitenskap, og boken er et utmerket oppslagsverk først og fremst for psykologer og eksperimentelle basalforskere. Den er ikke klinisk innrettet, praktiserende leger er ikke målgruppen. Men det er fascinerende lesing for alle som er interessert i den finstemte orkestreringen som øyebevegelser representerer.
