Stern, Daniel N.
Forms of vitality
Exploring dynamic experience in psychology, the arts, psychotherapy, and development. 192 s. Oxford: Oxford University Press, 2010. Pris GBP 20
ISBN 978-0-19-958606-6
Psykiateren Daniel Stern (f. 1934) er kjent for å ha bidratt til nye utviklingspsykologiske modeller med utgangspunkt i nyere spedbarnsforskning.
I den første delen introduserer forfatteren temaet «vitalitetsformer» fra ulike vinkler: klargjøring av begreper med utgangspunkt i ulike psykologiske modeller og tidligere begreper, i tillegg til et blikk inn i hva nyere nevrovitenskap kan bidra med for å forklare fenomenene.
Forfatteren er opptatt av grunnleggende opplevelser som motivasjon, andres intensjoner og opplevelser som ligger under andre følelser – at følelser kan ha kvaliteter som at de vokser eller avtar i styrke, at de kan være pulserende, oppleves som avslappende eller oppildnende, akselererende eller deselererende osv. Videre er han opptatt av hvordan vi oppfatter disse nonverbale sanseopplevelsene både fra signaler fra egen kropp og i møte med andre.
I del to beskriver forfatteren hvordan vitalitetsformer i musikk, dans, teater og film bruker kunnskapen om vitalitetsaffekter bevisst for å fange vår oppmerksomhet og gi oss gitte opplevelser. Han beskriver hvilke måter de har for å beskrive og gi føringer fra kunstneren til utøveren. Det blir tankevekkende at vi har så lite språk om disse fenomenene innen psykologi og psykiatri.
I den siste delen ser forfatteren på utviklingsmessige og terapeutiske konsekvenser av kunnskapen.
Man blir imponert over hvordan Stern fortsatt, i hvert fall så langt jeg kan bedømme, holder seg orientert i den nevrobiologiske forskningsfronten og fortsetter å lage broer til andre kunnskapsområder som kultur og sitt eget fag: psykiatri og psykologi. Til tross for krevende temaer er hans engelsk tilgjengelig og relativt lettlest.
Det å få et utvidet språk på disse områdene er svært spennende av flere grunner: For det første oppleves begrepene som logiske og gjenkjennbare med henblikk på de opplevelsene man har som menneske. Man kan kjenne igjen de ulike kvalitetene av at det stormer innvendig uten sikkert å vite om det er hat, sinne, redsel eller fortvilelse. For det andre gir begrepene god mening i omgang særlig med ungdom. Nærmest daglig opplever jeg, både som tenåringsmor og ungdomspsykiater, at vi voksne skulle ønske at ungdommen kunne si hva som er galt, men at de ikke «lystrer». Vi voksne kan oppleve dette som motvilje, men med Sterns begreper i hu, kan vi tenke at de sterke opplevelsene ungdommene har, ikke er konkrete følelser, men mer underliggende vitalitetskvaliteter.
De to første delene er svært opplysende og inspirerende og bygger kanskje opp vel store forventninger til siste del, særlig til kapitlet Terapeutiske konsekvenser. Her hadde jeg ønsket meg flere eksempler og oppskrifter. Det synes som om Sterns terapeutiske eksempler er hentet fra mer nevrotiske tilstander, der det kan være om å gjøre å øke vitalitet, mens man blir nysgjerrig på hvordan han ville møtt pasienter med «vitalitet på avveie», som man kan se ved AD/HD, maniske lidelser, selvskading og hos emosjonelt ustabile.
Jeg anbefaler boken til alle nysgjerrige som trives med å ha bein i flere leire – i biologien, i kulturen og i møter med mennesker.
