Boge, Jeanne
Kroppsvask i sjukepleie
Eit politisk og historisk perspektiv. 103 s, tab. Oslo: Akribe, 2011. Pris NOK 198
ISBN 978-82-7950-150-3
Hvordan kan det ha seg at kroppsvask er et politisk interessant anliggende, spør Boge innledningsvis i boken som er basert på hennes ph.d.-avhandling Kroppsvask i sjukepleie (2008).
Med Michel Foucaults argumentasjon for renslighet som et dannelses- og disiplineringsprosjekt i forbindelse med industrialiseringen av vestlige samfunn, analyserer Boge begrunnelsene for kroppsvask i sykepleie. Analysen er basert på studier av norske lærebøker i sykepleie fra 1877 – 1911, 1967 og 2004, på Eilert Sundts studie Om Renligheds-Stellet i Norge (1869) og på observasjoner og intervju av pleietrengende og pleiere i et norsk sykehjem i 2002 og 2006.
Boge argumenterer for at borgerlige renslighetsnormer har preget sykepleiefaget, selv om legitimeringen av dem har endret seg i pakt med politiske og økonomiske interesser.
Boken er lettlest og gir mange innsikter av betydning for dagens sykepleieutøvelse. Spesielt er siste del et viktig bidrag i debatten om forholdene i dagens sykehjem. Det er videre prisverdig at kroppsvask og renslighet i sykepleie er gjenstand for forskning. I fremveksten av sykepleiefaget er det vel neppe noe tema som har hatt så stor betydning for utviklingen av faget som renslighet og hygiene.
Når det er sagt, er det viktig å påpeke at når Boge hevder at detaljerte vaskeinstruksjoner ble nedfelt i lærebøkene som et resultat av disiplinering og implementering av borgerlige kvinneverdier i sykepleiefaget, underkjenner hun samtidig en vesentlig del av fagets kunnskapsgrunnlag. Fordi sykepleie handler om å ta seg av den syke gjennom et sykdomsforløp, har nødvendigvis forståelsen av sykdommer satt sitt preg på fagtradisjonen. Slik har kampen mot smittsomme sykdommer som sykepleierne tok aktivt del i, lagt et vesentlig grunnlag for smittetiltak og prosedyrer i sykepleie.
For å videreutvikle sykepleiefaget trenger vi studier som løfter frem den konkrete og praktiske sykepleieutøvelsen over tid. Historiske studier av sykepleiepraksis er en vesentlig del av grunnforskningen i sykepleie fordi de bidrar med viktige teoretiske perspektiver og kontekst til empiriske studier av dagens sykepleieutøvelse. Slike studier krever imidlertid metodologiske overveielser som erkjenner at sykepleierne i liten grad har etterlatt seg skriftlige kilder og at lærebøker fra dette tidsrommet ikke nødvendigvis gjenspeiler utøvelsen av faget.
