Forfang, Kolbjørn
Istad, Helge
Kardiologi
Klinisk veileder. 344 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2011. Pris NOK 475
ISBN 978-82-05-41217-0
Bidragsyterne har lagt vekt på å nå et relativt bredt publikum av leger, medisinstudenter og andre fagpersoner med interesse for hjertesykdommer. Ambisjonsnivået er klart preget av den tilsiktede målgruppen ved at boken skal være forståelig, interessant og samtidig gi innblikk i et høyteknologisk og sterkt forskningspreget fagfelt. Resultatet er jevnt over meget godt, til dels glimrende, og uten snev av bunnivå. En mulig interesseskare som ikke er nevnt av forfatterne, er kardiologer innen et nisjefelt som ønsker rask oppdatering innen andre kardiologiske områder.
Læreboken har en tradisjonell inndeling i fagkapitler. De to redaktørene, Forfang med lang erfaring i høyspesialisert kardiologi, og Istad som privatpraktiserende indremedisiner, har tydeligvis utfylt hverandre både i valg av tema og i å bestemme vanskelighetsgrad for stoffet som presenteres. Resultatet er en suksessfull symbiose, kjennetegnet ved at det ikke kan erklæres en vinner blant de to i form av for mye teknikk og høyspesialisert medisin, eller for lite. Samtidig er det vanskelig å påpeke mangler.
Redaktørene har fått med seg et solid panel av erfarne kolleger, og det står mye forskningserfaring bak produktet. Dette er generelt sett kun en styrke, men kan også blende litt slik at kanskje redigeringen og de kritiske spørsmålene kan ha uteblitt noe enkelte steder. Kontraindikasjonene til å utføre arbeidstest i isotopkapitlet kunne vært redigert noe, og forfatterne gjør heller ikke noe forsøk på å diskutere om slike tids- og personalkrevende undersøkelser, med høy grad av ioniserende stråling, bør vektlegges mindre fremover, fordi det foreligger strålefrie alternativer. Indikasjonsangivelse for noen av undersøkelsene i diverse kapitler kan fremstå lite bearbeidet. Alt i alt er dette småting og helt klart gjenstand for faglig diskusjon. Redaktørene påpeker selv at det spesielt er vanskelig å skrive om antitrombotisk behandling fordi fagfeltet beveger seg så raskt. Selv om kapitlet er godt skrevet og helt oppdatert ved utgivelse, kan det være grunn til å diskutere om et eget kapittel for et slikt tema hører mer hjemme i en oversiktsartikkel enn i en lærebok, nettopp på grunn av de stadige oppdateringsbehovene.
Det har vært ambisiøst å sette i gang med dette prosjektet. Hjertesykdom er en viktig folkesykdom i vår tid, noe som medfører at det er mange høyprofilerte kolleger innen hvert enkelt kapittel som omtaler de enkelte kardiologiske fagfeltene. Det er således lett å stille seg lagelig for hogg, og det er mange som både kan og vil mene noe om nivå og form som er valgt. Oppgaven er imidlertid løst «meget godt», noe som både er en beskrivelse og en anerkjennelse. I tillegg kan også oppfattes å henspille på et for redaktørene kjent karaktersystem fra tidligere skoledager.
Mange kan glede seg til å lese denne boken.
