I Tidsskriftet nr. 1/2012 skriver Knut-Arne Wensaas en oppfølgingssak (1) til artikkelen som ble publisert i Gut i 2011 (2). Det slo meg at det ble hoppet bukk over en viktig årsaksfaktor til både irritabel tarmsykdom og kronisk utmattelse: Det ble ikke korrigert for terapien. Hvor er gruppen med påvist giardiainfeksjon som ikke fikk antibiotisk behandling eller som fikk restituert tarmfloraen med effektive, levende probiotika etter behandlingen (3)?
I min 30-årige praksis har jeg sett veldig mange pasienter med diagnosen irritabel tarmsykdom og/eller kronisk utmattelse som hadde allergi mot Candida albicans etter en kraftig antibiotikakur. Min mistanke om at ikke bare irritabel tarmsykdom (4), men også kronisk utmattelsessyndrom er en autoimmun sykdom, fikk ny næring etter de spennende forskningsresultatene fra Mella og medarbeidere (5).
Jeg vil på ingen måte påstå at alle former for irritabel tarmsykdom og/eller kronisk utmattelse skyldes en immunologisk reaksjon bare mot sopper. Selvfølgelig kan også andre mikrober, mat og tungmetaller være triggere til autoimmune reaksjoner. Men det er en viktig differensialdiagnose.
Det jeg etterlyser, er bevis på Wensaas’ påstand om at det er infeksjon med Giardia lamblia og ikke en bivirkning av en (ufullstendig) behandling som er årsaken til funnene i studien (2). Og jeg tillater meg å spørre om de 54 % som ikke utviklet irritabel tarmsykdom eller kronisk tretthet, hadde tatt effektive tarmbakterier etter antibiotikakuren.
Pasienter som lider av kronisk utmattelse, fortjener å få det beste av forskning, diagnose og behandling som helsevesenet har å tilby.
