Barna fra forsterket helsestasjon klarer seg bra

Barn av rusmisbrukere som har benyttet forsterket helsestasjon skårer innenfor normalgrensene på kognitive tester, men har mer atferdsproblemer enn barn fra «vanlige» familier.

Bjørg Hjerkinn. Foto Selia Tabarand

I 1994 ble det opprettet forsterket helsestasjon i Kristiansand – et lavterskeltilbud for gravide rusmisbrukere og deres barn opp til fire års alder. I perioden 1994 – 2002 hadde 102 gravide kontakt med helsestasjonen. Bjørg Hjerkinn har vært interessert i å undersøke hvordan det har gått med barna deres.

– Vi har fått utført nevropsykologiske undersøkelser av 40 av barna da de var i alderen 4 – 11 år, og en kontrollgruppe på 80 barn fra familier uten rusproblemer. Barna ble testet på ulike kognitive funksjoner, delt i fem ulike testområder, sier Hjerkinn. – De fleste kvinnene greide å kutte ut eller redusere rusmisbruket betraktelig i løpet av svangerskapet. Resultatene for barna fra forsterket helsestasjon ble gruppert på basis av om mødrene greide å kutte ut rusmisbruket i løpet av første trimester, eller ruste seg noe utover i svangerskapet.

Ingen av barna fra forsterket helsestasjon falt utenfor normalgrensene. Barn av mødre som hadde greid å slutte med rusmisbruk skåret signifikant dårligere enn kontrollgruppen på tre av fem testområder. Disse barna hadde stort sett vokst opp hos sine biologiske mødre, sier Hjerkinn.

– Alle bortsett fra ett av barna i den andre gruppen var eller hadde vært i fosterhjem. Denne gruppen hadde bedre testresultater enn de som hadde vokst opp med sine biologiske mødre, og skåret signifikant dårligere enn kontrollgruppen bare på eksekutive funksjoner, sier hun. Barna av mødrene med rusproblemer hadde mer atferdsproblemer enn barn i kontrollgruppen. De som vokste opp hos sine biologiske mødre trengte mer ekstraundervisning i skolen enn barn fra vanlige familier.