Barneallergistudien i Trondheim

Mindre variert bakterieflora i tarmen kan være en forklaring på den økte forekomsten av allergisk sykdom hos småbarn.

Foto privat

I løpet av de siste 40 årene har forekomsten av allergisk sykdom hos barn i nordeuropeiske land økt fra ca. 5 % i 1960-årene til 25 % i 2000. Eksponering relatert til miljø og livsstil må være en del av forklaringen.

– Barneallergistudien i Trondheim ble etablert i 1999. Primært ønsket vi å se på om en uselektert populasjon av foreldre og barn var villig til å endre atferd for å redusere sykdomsrisikoen. Intervensjonstiltakene var redusert eksponering for tobakksrøyk, økt inntak av tran og fet fisk og bedre inneklima (redusert fuktighetsnivå) både under svangerskapet og i barnets første to leveår, sier Ola Storrø. – Studien viser at intervensjonskohorten økte inntaket av tran og fet fisk – det gjaldt både kvinnen i svangerskapet og mor og barn i barnets to første leveår, så tiltaket var vellykket. Gravide i Trondheim røykte mindre enn gravide andre steder i landet, men det var liten forskjell mellom intervensjonskohorten og kontrollgruppen. Intervensjon på risikofaktorer som helsepersonell hadde liten erfaring med – som fuktig inneklima – fungerte ikke, sier Storrø.

Han har også sett på om kolonisering og utvikling av tarmbakteriefloraen i tidlig barndom har betydning for allergisk sensitivisering og atopisk eksem og om det å gi probiotika i slutten av svangerskapet og de første tre månedene etter fødselen påvirker forekomsten av atopisk eksem.

– Vi så en 40 % reduksjon i risikoen for atopisk eksem hvis mor hadde fått probiotika, men det var ingen endring i atopisk sensitivisering. Sammenhengen mellom tarmbakterieflora og atopisk sensitivisering og sykdom er kompleks. Det synes å være forbigående ulikheter i bakterieflora hos sensitiviserte og ikke-sensitivisterte barn de første to leveårene, sier Storrø.