Wright, Danielle
Stiles, Tore C.
Psykologisk ryggsmertebehandling
En utredningsguide. 103 s, tab, ill. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2011. Pris NOK 280
ISBN 978-82-519-2752-9
Målgrupper er psykologer, terapeuter og annet helsepersonell som jobber med ryggpasienter, uten at de to sistnevnte gruppene defineres. Forfatterne, begge psykologer, understreker innledningsvis betydningen av et biopsykososialt pasientperspektiv.
Boken består av 12 kapitler med bl.a. innledning om problemets omfang, hva er smerte, medisinsk diagnostikk, opprettholdende faktorer for smertetilstander, behandling basert på læringsprinsipper, utredning av smertepasienter, alliansebygging og beslutningsprosess, eksponeringsbehandling og bevissthetskontroll. Til slutt følger en oppsummering med en praktisk kasusbeskrivelse.
Kapitlene har, etter min vurdering, nokså varierende kvalitet. Som positivt eksempel kan jeg nevne kapitlet om smerte. Det er kortfattet, forståelig og oppdatert. Praktisk og nyttig er også kasusbeskrivelsen som viser hvordan man konkret kan bruke utredningsmodellen. De andre kapitlene har jeg gjennomgående problemer med. Det kan vel være at de oppleves forståelige og nyttige for psykologer, men for fysioterapeuter, leger og kiropraktorer som håndterer 90 – 95 % av alle ryggpasienter, er jeg i tvil.
Generelt er innhold og språk tungt tilgjengelig. Mange spesielle faguttrykk og begreper anses generelt som lite kjent og brukt. I tillegg blir de ofte utilstrekkelig forklart og med tungt språk, for eksempel: «Informasjonsprosesseringsteorien for psykiske lidelser anser mindfulness som nyttig tilstand for å utvikle mer adaptive metakognitive strategier som kan kontrollere patogene indre prosesser» eller: «Terapeuten legger frem konseptualiseringen for pasienten med fokus på grundig psykoedukasjon om eksponeringsbehandlingen.»
Under utredningsdelen omtaler forfatterne summarisk en rekke psykometriske skjemaer for kartlegging av bl.a. smerte, psykososiale forhold, komorbiditet og rusmiddelbruk. Det blir ikke beskrevet hva som er oversatt til norsk og adekvat testet. Her finnes et alternativ i form av en norsk «skjemabank» – www.formi.no. Videre fremstår det som uklart og utilstrekkelig dokumentert hvilke ryggpasienter som skal henvises til denne modellen (og hvor?), selv om det er godt dokumentert at kognitiv atferdsterapi, gjerne koblet med veiledet treningsterapi, har effekt.
Hvorvidt boken kan oppleves som nyttig for de få psykologene som arbeider med ryggpasienter, skal jeg ikke uttale meg om. Når det gjelder andre klinikere som utreder og behandler denne store og kostbare pasientgruppen, tror jeg det er lite å hente utover det som finnes i våre nasjonale retningslinjer og utvalgte artikler om kognitiv atferdsterapi.
