Charlotte Haug hevder i Tidsskriftet nr. 5/2012 at Folkehelseinstituttet 23.10. 2009 visste at vaksinen Pandemrix ikke var «klinisk testet», at «WHOs egen vaksinesikkerhetskomité hadde uttrykt bekymring» og at den nye influensaen var «ufarlig for de aller fleste» (1). Det er én feil, en delvis feil og én rett påstand.
Vaksinen var klinisk testet. For det første var Pandemrix med et annet virus (fugleinfluensaviruset H5N1) testet på flere tusen personer. For det andre hadde flere tusen personer fått Pandemrix med A(H1N1)pdm09-viruset i kliniske studier, hvorav noen er omtalt i det europeiske legemiddelverkets vurderingsrapport 24.9. 2009 (2). For det tredje begynte flere land med gode systemer for bivirkningsovervåking å ta i bruk Pandemrix i midten av oktober.
Vi utsatte beslutningen om eventuelt å anbefale vaksinen for alle helt til 23.10. 2009 for å ha så godt grunnlag som mulig. Denne datoen hadde vi trygghet for at Pandemrix ikke ga hyppige, alvorlige bivirkninger. Men vi fortalte i informasjonsbrosjyren at vi overvåket dette fortløpende, siden sjeldne bivirkninger kunne oppdages senere.
Her fulgte vi nettopp rådet fra WHOs vaksinesikkerhetskomité (3), som fire måneder tidligere hadde oppfordret til årvåkenhet når vaksinene skulle tas i bruk, men selvsagt ikke advart mot slik bruk. Overvåkingen var på plass. Et eget skjema for rapportering av bivirkninger var publisert, og vaksinerte ble registrert med full identitet i System for vaksinasjonskontroll slik at vi kan sammenholde med opplysninger i Norsk pasientregister.
Haug har rett i at vi hadde et realistisk bilde av pandemien. Allerede 27.4. 2009 hadde vi skrevet (4): «Dersom det blir en pandemi, tror vi per i dag at den vil bli mild med lav letalitet.» Siden fulgte vi utviklingen nøye og ga stadig bedre beskrivelser av sykdommen (5) og prediksjoner av utviklingen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps gjennomgang (6) konkluderer: «En av FHIs hovedoppgaver i forbindelse med pandemien var å overvåke situasjonen og vurdere risiko og usikkerhet knyttet til den videre utviklingen» og at «instituttets analyser i stor grad ble bekreftet av den faktiske utviklingen».
Når vi likevel valgte å tilby vaksine til alle, var det fordi det var gode grunner for å frykte enkelte alvorlige influensatilfeller og dødsfall også utenfor de tradisjonelle risikogruppene, men uten at noen på forhånd kunne si hvem som ville bli rammet. Vi ville gi alle i Norge en mulighet til å redusere sin risiko.
