Målrettet behandling ved metastaserende malignt melanom kan ha god effekt, men alle pasientene utvikler resistens. Nå har forskere identifisert en resistensmekanisme.
Det finnes få effektive behandlingsstrategier ved metastaserende malignt melanom. BRAF-hemmeren vemurafenib har vist seg å være effektiv hvis svulsten har mutasjon i BRAF-genet og gir signifikant økt overlevelse sammenliknet med kjemoterapi. Dessverre utvikler alle pasientene før eller senere resistens, og i en ny studie har man nå identifisert en resistensmekanisme (1).
Forskerne utviklet fem melanomcellekloner som var resistente mot vemurafenib. Tre av disse klonene uttrykte en trunkert form for BRAF-protein, der spesifikke eksoner manglet. Dette medførte en dimerisering av BRAF-proteinene, hvilket førte til at medikamentet ikke virket. Ved å innføre mutasjoner som forhindret dimeriseringen ble cellene igjen sensitive for vemurafenib. Forskergruppen fant også trunkerte proteiner i biopsier fra seks av 19 pasienter med resistent sykdom.
– Median tid til progrediering hos pasienter som behandles med vemurafenib er 6 – 8 måneder, sier overlege Marta Nyakas ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. – Noen progredierer med én gang, mens andre har effekt i lang tid. I flere studier har man undersøkt mulige mekanismer, og vi vet stadig mer om resistensmekanismer.
Dette er svært spennende resultater, og kan hende kan dette utnyttes videre i utvikling av annenlinjebehandling for disse pasientene. Pasienter med metastaserende malignt melanom har dårlig prognose. Det er svært oppløftende at vi nå får nye medikamenter og flere måter å behandle sykdommen på. Man undersøker for tiden også om pasienter bør behandles med en kombinasjon av medikamenter med ulike mål, for eksempel både BRAF-hemmer og MEK-hemmere samtidig eller BRAF-hemmer i kombinasjon med anti-CTLA4, sier Nyakas.
