Lantos, John D.
Controversial bodies
Thoughts on the public display of plastinated corpses. 145 s. Baltimore, MD: The Johns Hopkins University Press, 2011. Pris USD 35
ISBN 978-1-4214-0271-0
I snart 20 år har Günther von Hagens’ utstilling med plastinerte lik turnert verden rundt under navnet Body Worlds. Det startet i Tokyo i 1995. Utstillingen har vært innom Skandinavia, men foreløpig ikke i Norge. På verdensbasis er utstillingen sett av mer enn 30 millioner og må betegnes som en gedigen kommersiell suksess. De første årene ble utstillingen satt opp i mer eller mindre lugubre messehaller, men utover i 2000-årene, og særlig etter at Body Worlds slo gjennom i USA, er det nå gjerne tekniske museer og vitenskapssentre som huser den. Günther von Hagens er tatt inn i varmen. Plastmenneskene tjener et didaktisk formål, de illustrerer livsstilssykdommers skadevirkninger, og de er formet som atleter som utfolder seg med fritidssysler. Pengene fosser inn. En rekke foranstaltninger skal hindre at besøkende føler seg støtt. Men oppnås det? Ikke helt.
Motforestillinger og et energisk, kritisk engasjement har fulgt von Hagens fra første stund. Som tittelen tydelig viser, tar denne boken tak i det kontroversielle, og takk for det.
Controversial bodies består av tolv artikler og et etterord. De fleste bidragsyterne er tilknyttet medisinske læresteder, innen fag som bioetikk, psykiatri, medisinsk humanisme og medisinsk teologi. Selv så jeg særlig frem til bidragene av Linda Schulte-Sasse og Barbara Maria Stafford. Førstnevnte har skrevet skarpt om von Hagens tidligere, og sistnevnte har skrevet et vidunderlig verk med tittelen Body critisism (1991), som er et tidlig eksempel på en tverrfaglig studie innen medisin og humaniora. Særlig Staffords bidrag er spennende. Hun beskriver overgangene fra en tidligere tiders biokjemisk og molekylær biologi, til vår tids syntetiske biologi, en «newgenics». De plastinerte likene illustrerer denne tesen. De består av 30 % biologisk og 70 % syntetisk materiale.
Ett av bidragene peker seg ut, og det er skrevet av Geoffrey Rees. Han skriver om fremtidens offentlige anatomifremvisninger og tar utgangspunkt i paragrafen om hjernedød, som grensen for død. Ifølge ham er det å benytte hjernedøde kropper til offentlige fremvisinger bare en naturlig forlengelse av det å stille menneskelik til disposisjon. Den hjernedøde kroppen har et mye større didaktisk potensial. Tenk på alle sykdommene som lar seg vise live med en hjernedøds kropp! Jeg leser noen sider og tenker at nå vil vel Rees snart avblåse sin egen spøk. Men når han så kommer til mulige innvendinger, blir det derimot tydelig at han har påtatt seg å være djevelens advokat. Det er bisart. Jeg velger å lese det som et satirisk innlegg.
Det er mange spennende og poengterte resonnementer i Controversial bodies. Den kan leses med stort utbytte av alle som vil sette seg inn i klokt formulerte, etiske, moralske, didaktiske og filosofiske betenkeligheter ved Body Worlds.
