Brorson, Hanne H.
Tankevirus
59 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012. Pris NOK 135
ISBN 978-82-05-41664-2
Du har vel, som de fleste av oss andre, av og til tanker som bare lager problemene større, og som dessuten kanskje vekker både triste og angstfylte følelser. Markedet for selvhjelpslitteratur som lover å hjelpe deg til å hjelpe deg selv til et bedre liv gjennom å tenke riktigere tanker, har derfor vist seg å være stort og lukrativt. Den foreliggende boken, fra et akademisk forlag (!), henvender seg nå også til dette markedet. Leger er jo kjent for helst å ville behandle seg selv. Og spørsmålet er om denne boken egner seg for slik selvbehandling, og om vi kan foreslå den for våre pasienter.
Denne teksten av psykolog Hanne H. Brorson (f. 1981) er først og fremst veldig kort, nærmest som et essay. På bare 59 små boksider (omtrent 12 000 ord) setter hun sine egne «tankevirus»-navn på de mest vanlige negative tankene som finnes hos flertallet av oss. Og ikke nok med det. Hun forteller også hvordan leseren kan bli kvitt eller kontrollere sine «virustanker» ved å bruke hennes «tankevitaminer». Det siste illustrerer hun på en morsom måte ved å fortelle to versjoner av den samme dagen i «Anna»s liv, én med og én uten tankevitaminene for hånden. Det er tankevekkende (og litt frekt?) at boken klarer å destillere det viktigste innholdet i kognitiv og metakognitiv psykoterapi (pluss litt fra mentalisering og oppmerksomt nærvær) på 59 små sider. Mer er det altså ikke? Én times lesning er vel kanskje noe for travle leger? Det vil i hvert fall ikke skade.
Bruken av virus- og vitaminmetaforene er dessverre ikke så velvalgt for et medisinsk publikum. De vekket straks en skepsis hos meg. Vi vet at virusinfeksjoner ikke kan behandles med vitaminer (med unntak av at C-vitamin kan ha en effekt ved forkjølelse). Vi vet også at virus er svært vanskelig å fjerne, og at de kan mutere og derved bli enda vanskeligere å utrydde med så enkle grep som forfatteren foreslår.
Problemet med å anbefale bøker som denne til pasienter som har psykiske lidelser med funksjonssvikt, er at pasienten kan oppleve det som enda et nederlag når selvhjelpsboken ikke virker. For kompliserte menneskelige problemer finnes det alltid enkle forslag til løsninger, som dessverre nesten alltid er feil. I det psykoterapeutiske møtet mellom lege og pasient er det heldigvis flere virksomme bestanddeler enn tankevitaminer: lege-pasient-relasjonen, livsløpsperspektivet, hjemmeoppgaver og hjelp til å oppdage automatisk repeterte relasjonsmønstre og ubevisste motiver og konflikter som kan vedlikeholde negative tankemønstre.
