Spinale tverrsnittslesjoner hos barn er sjeldent forekommende (1). Sammenliknet med tilsvarende skader hos voksne har barn relativt flere høye cervikale skader og relativt flere med iatrogene årsaker. I Norge har barneavdelingene selv hovedansvaret for både behandling og rehabilitering av barn med spinale tverrsnittslesjoner, mens voksne med slike lesjoner rehabiliteres i henholdsvis Sunnaas sykehus, Haukeland universitetssykehus og St. Olavs hospital.
Den aktuelle kasuistikken forteller om en seks måneder gammel gutt som blir påført en alvorlig høy spinal tverrsnittslesjon i en trafikkulykke. Fire måneder senere, en uke etter utskrivning til hjemmet, blir han reinnlagt med hjertestans. Man konkluderer med at årsaken til hjertestansen er autonom dysrefleksi, som behandles med hjertepacemaker.
Klinisk nivådiagnostikk og vurdering i henhold til konsensusbaserte retningslinjer fra American Spinal Injury Association (ASIA) og International Spinal Cord Society (ISCoS) er vanskelig å gjennomføre hos små barn. Autonom dysrefleksi er en velkjent komplikasjon, som også tidligere er beskrevet i Tidsskriftet (2).
Det finnes imidlertid andre årsaker enn autonom dysrefleksi til bradykardi og hjertestans i forløpet etter cervikale ryggmargsskader (3). Den hyppigste og mest fryktede årsaken er bradykardi og hjertestans som følge av luftveisproblemer og manipulering med luftveiene (4). Vi vet at pasienter med cervikale ryggmargsskader, uansett skadenivå, har problemer med hosterefleksen og derfor er utsatte for slimopphopning. Både slimopphopning og suging kan utløse bradykardi og hjertestans. Årsaken til bradykardien og ev. asystolien antas å være en vagovagal refleks der både afferente og efferente signaler forløper i n. vagus (4). Bortfall av sympatisk aktivitet og hypoksi forsterker denne refleksen. Den umiddelbare behandling er derfor surstofftilførsel og atropin, som alltid skal være lett tilgjengelig ved luftveisdrenering av pasienter med cervikale ryggmargsskader.
I det aktuelle tilfellet, hvor det er beskrevet at pasienten i forbindelse med første hjertestansepisode hadde luftveisinfeksjon, er det min oppfatning at luftveisproblemene og håndteringen av disse, ikke autonom dysrefleksi, var årsaken til hjertestansen. Pacemakerbehandling kan ha vært indisert uansett.
Det anbefales å ta kontakt med norske spinalenheter og med for eksempel barnerehabiliteringsavdelingen ved Shriners Hospital i Chicago (www.shrinershospitalsforchildren.org/Chicago/SpinalCord.aspx) når slike tilfeller inntreffer.
