Ved høydoserate brakyterapi implanteres strålekilder med kort rekkevidde direkte inn i prostata. Kombinert med hormoner og ekstern strålebehandling oppnås god tumorkontroll og gode langtidsresultater hos pasienter med aggressiv sykdomsprofil.
Prostatakreft er den hyppigste kreftsykdom i Norge, og dødeligheten er den høyeste i Europa. Ekstern strålebehandling og hormonbehandling tilbys oftest pasienter med høy risiko for spredning. Eskalering av stråledosen øker lokal tumorkontroll, sykdomsfritt intervall og kurasjonsraten. Imidlertid øker også risikoen for langtidsbivirkninger og forringet livskvalitet. Viktigste begrensende faktor for totaldose er toleransen til bløtvevsstrukturer omkring prostata.
Ved høydoserate brakyterapi (høy stråledose per tidsenhet) implanteres en trådformet radioaktiv kilde (192 iridium) med kort rekkevidde inn i prostatakjertelen gjennom hule stålnåler. Kombinasjonen høydoserate brakyterapi og ekstern strålebehandling øker dosebidraget i prostata med ca. 25 % uten tilsvarende risiko for økt toksisitet i naboorganer (1).
Fra 2004 har vi behandlet 530 pasienter med høydoserate brakyterapi. Fra denne gruppen har vi selektert de 275 første pasientene, derav 93 % i høyrisikogruppen, med en median oppfølgingstid på minst 3,5 år som alle fikk hormonbehandling, høydoserate brakyterapi og ekstern strålebehandling (2). Vi har beskrevet svært gode langtidsresultater og omtalt bivirkninger og behandlingsrelaterte komplikasjoner (appendiks). 12 pasienter fikk residiv. Sykdomsfri overlevelse var 95,6 %, cancerspesifikk overlevelse 99,3 % og totaloverlevelsen 96,3 % – et resultat som er blant de beste i verden.
Bivirkningene fra rectum og urinveiene etter høydoserate brakyterapi er moderate og avtakende over tid. Denne terapien gis i Norge bare ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, og er nå standard prosedyre ved lokalisert og lokalavansert prostatakreft uten metastaser på diagnosetidspunktet.
