Borup, Vibeke Diness
Dal, Jacob
Basal biokemi med klinisk perspektiv
249 s, tab, ill. København: FADL’s Forlag, 2012. Pris DKK 350
ISBN 978-87-7749-651-6
Denne boken presenteres som en basisbok hvor forfatterne systematisk gjennomgår den biokjemiske bakgrunnen for kroppens funksjoner, med et visst innslag av kliniske sammenhenger og problemstillinger. Boken er inndelt i 15 kapitler og har et stikkordregister som står i forhold til innholdet. Teksten er lettlest, til tross for at den er på dansk, ikke minst når man har lært seg at brint er hydrogen og ilt er oksygen.
Forfatterne begynner med en enkel og nyttig innføring i kjemiske prinsipper. Deretter kommer de klassiske kapitlene som man finner i enhver lærebok i biokjemi, hvor man beskriver hver enkelt av de store molekylgruppene proteiner, karbohydrater og lipider og emneområder som membranstruktur, enzymer, væske- og elektrolyttbalanse, DNA og gener. I tillegg er det to kapitler hvor forfatterne strukturert beskriver ulike metabolske prosesser. Ganske ulikt andre lærebøker i biokjemi er det inkludert egne kapitler om tarmfunksjon og fordøyelse, lever, vitaminer og hemostase. I hvert kapittel har forfatterne inkludert egne rammer for fordypning og rammer hvor de beskriver sammenhengen mellom biokjemi/patobiokjemi og ulike kliniske tilstander. Stort sett gir disse rammene gode og illustrerende eksempler på aktuelle kliniske tilstander, men ikke alltid. Eksempel på det siste er de fem rammene for Klinikk i kapitlet om karbohydrater – Hyperglycemi og diabetes mellitus, Hypoglycemi, Galaktosemi,Fruktosuri ogfruktoseintoleranse og Glycering av proteiner ved diabetes mellitus. De to første har helt klart sin plass i denne sammenhengen, mens de to neste beskriver svært sjeldne tilstander som virker malplassert i en såpass lite omfattende lærebok. Likeledes er det i samme kapittel to rammer for fordypning, en for Glykemisk indeks og en for Fibre i kosten.
I et område av biokjemien som er preget av kompliserte metabolske prosesser, burde det være enkelt å finne mer relevante områder for fordypning. Et annet eksempel på at forfatterne er selektive i hva de presenterer, er at det i kapitlet om vitaminer er en relativt omfattende omtale av omsetningen av folsyre og vitamin B12 (dog uten biokjemiske detaljer), og beskrivelsen av megaloblastær anemi og diagnostikk av denne er som i en bok i medisinsk biokjemi. Derimot er jernmangel, den hyppigste formen for anemi, ikke nevnt i noen sammenhenger.
Ifølge forordet er målgruppen hovedsakelig sykepleiestudenter. Hvis denne boken brukes som pensumbok, vil det også være behov for en mer omfattende oppslagsbok. Forfatterne nevner også at medisinstudenter med fordel kan benytte boken. Det er ikke åpenbart at denne boken kan erstatte den litteraturen medisinstudenter bruker i dag.
Dette er boken for dem som ikke har lært biokjemi tidligere, og som ønsker en kort innføring om de store linjene uten kompliserende detaljer. Dette er også boken for dem som en gang for lenge siden har lært biokjemi som fag, og som ønsker en enkel oppfriskning av gamle kunnskaper.
