Jørgensen, Carsten René
Danmark på briksen
Et psykologisk perspektiv på Danmark og danskerne i det senmoderne. 395 s, tab, ill. København: Hans Reitzels Forlag, 2012. Pris DKK 398
ISBN 978-87-412-5449-4
Forfatteren er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Århus og har de siste årene gitt ut flere bøker om personlighetsforstyrrelser og psykoterapi. I denne boken henvender han seg ikke bare til fagfolk, men til den opplyste allmennheten.
Danmark på briksen har fire hovedkapitler. I del 1 omtaler forfatteren indikatorer for psykisk sunnhet. I del 2 diskuterer han tendenser i det «senmoderne samfunn» der mennesket i økende grad blir frigjort fra tradisjonelle bindinger til familie og andre sosiale fellesskaper og kjennetegnes av urealistiske jeg-idealer og forventning om at alle skal fungere som autonome individer. Hurtige endringer skjer, ikke bare på det teknologiske feltet, men også i hverdagslivet der man skal rekke stadig mer per tidsenhet. I del 3 om den sosiale identiteten behandler han de psykologiske prosessene som er knyttet til innvandring og særlig møtet med muslimer. I siste del trekker forfatteren frem behovet for en mer psykologisk og humanistisk holdning til psykiske lidelser og konsentrerer seg særlig om AD/HD.
Jørgensen tar utgangspunkt i det faktum at danskene skårer høyt på spørreundersøkelser, riktignok enkle spørreskjemaer, om trivsel og lykkefølelse. Levestandarden er høy i Danmark, og velferden godt utbygd. Nylig svarte 94 – 95 % av de spurte at de var «meget eller ganske lykkelige», mens gjennomsnittet i de knapt 30 OECD-landene var 88 %. I en EU-undersøkelse for noen år siden stilte man spørsmålet: «Generelt sett, hvor tilfreds er du med det liv, du lever?» Hele 98 % av danskene svarte at de var tilfredse eller meget tilfredse med det livet de levde. Men samtidig viser en rekke rapporter at ikke alle dansker kan ha det så bra. Mange behandles i psykiatriske avdelinger og poliklinikker, og ikke få går hos privatpraktiserende psykologer og psykiatere og såkalte alternative behandlere. Tall fra Lægemiddelstyrelsen viste at nesten 8,5 % av den voksne danske befolkningen brukte antidepressiv medisin i 2010. Forfatteren gir ikke noe godt svar på dette paradokset.
Jeg åpnet boken i nysgjerrighet med ønske om svar på, eller iallfall en belysning av, en rekke spørsmål, men ble dessverre skuffet. Skilsmisse- og selvmordsfrekvensen har gjennom flere tiår vært betydelig høyere i Danmark enn i Sverige og Norge. Danmark har gjennom de siste tiårene også hatt et større forbruk av alkohol enn Sverige og Norge. Faktisk har Danmark ligget på høyde med land som Frankrike, Spania og Tyskland. På tross av stor demografisk og kulturell likhet viser tall fra de nordiske landene interessante forskjeller, men vi finner lite om disse forholdene. Grunnen er nok at forfatteren er lite fortrolig med empirisk psykiatrisk epidemiologi. Bare på ett område går forfatteren mer i dybden, og det gjelder AD/HD. Men det forundrer at forfatteren spanderer en seksdel av boken på dette relativt perifere temaet. AD/HD er blitt en motediagnose med særlig høye rapporterte tall fra USA (5 – 10 %), mens tall fra England og Skandinavia gjerne opererer med en forekomst på 2 – 3 % hos barn.
Forfatteren er belest og skriver klart. Men det er blitt en bok om generelle sosialpsykologiske forhold slik de viser seg i den nordvestlige europeiske kulturen. Det spesifikt danske, som tittelen antyder, finner man lite av.
