Haver, Brit
Ødegård, Ketil J.
Fasmer, Ole Bernt
Bipolare lidelser
487 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2012. Pris NOK 679
ISBN 978-82-450-0585-1
Redaktører, forfattere og forlag er å gratulere med dette verdifulle bidraget til norsk psykiatrisk faglitteratur. Bipolare lidelser, diagnostikk, utredning, behandling og komorbide lidelser presenteres av høyt kvalifiserte spesialister med vekt på oppdatert og evidensbasert kunnskap. Lærerike innspill fra pasienter og pårørende bidrar til å gjøre fremstillingen levende og praksisnær. Ifølge redaktørene er dette «først og fremst en lærebok og oppslagsbok for fagfolk». Etter mitt syn er den for omfattende for allmennleger, mens pasienter med bipolare lidelser og deres pårørende har mye å hente. Det skyldes ikke minst et gjennomført ledig og uakademisk språk som gjør boken lett tilgjengelig. En delikat layout og god bruk av rammer og vignetter øker også leservennligheten.
Med tanke på at boken bør komme i nye utgaver, angir jeg noen muligheter for forbedringer. Boken er ensidig nevrobiologisk preget, og det kan like gjerne stå i forordet fremfor på side 426: «Sykdommen skyldes biologiske forandringer i hjernen som påvirker stemningsleie og en rekke andre funksjoner.» I så måte er dette en bok av leger for leger, og jeg savner en drøfting av plassen til andre profesjoner i psykiatriske team ved bipolare lidelser. Min tyngste innvending er i samme gate, her er intet kapittel om hvordan omsorgen for bipolare pasienter skal organiseres i dagens norske helsevern. Skal den skje på spesialistnivå? Bør vi ha bipolar-poliklinikker? Hva kan fastlegene gjøre? Verken distriktspsykiatriske poliklinikker (DPS) eller samhandling omtales i teksten, og fastlegene får én side (s. 437). Mangelen på sosiale og psykologiske synspunkter er desto mer påfallende siden de er så viktige i pasient- og pårørendeinnspillene. Marius Viseths kapittel om ulike bedringsperspektiver er et hederlig unntak, og nye utgaver bør ha mer slikt stoff.
Mindre alvorlig er det at diagnostiske kriterier og medikamentell behandling omtales mange ganger. I forordet heter det: «Gjentakelser kan forekomme, da dette kan være berettiget i forbindelse med ulike aspekter av sykdommen.» Den berettigelsen er ikke oppfylt, og strammere redigering vil gi økt leservennlighet og kortere bok. Kapitlet om personlighet og temperament er ikke oppdatert til dagens kunnskapsnivå, og mange steder mangler definisjoner av nøkkelbegreper, som «kognitiv svikt». Problemet med økologisk validitet ved nevropsykologiske tester er ikke nevnt. Omtalen av kreativitet, bipolaritet og rus er preget av vestlandspietisme. Det underliggende verdisynet er at lange, sunne, kjedelige liv er bedre en korte, stormfulle og kreative. «It Ain’t Necessarily So», for å si det med Sportin’ Life.
La ikke disse innvendingene forkludre at dette er en veldig god bok primært beregnet på spesialisthelsetjenesten. De som arbeider med angstlidelser, rus og alderspsykiatri bør komme med tilsvarende bøker.
