Old Drupal 7 Site

Mangelfullt om pasientsikkerhet og risiko ved OUS

Knut E. Braaten Om forfatteren

Kommentarer

(1)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Kari Buøen
Om forfatteren

Jeg vet ikke om dette er for sent. Men fra media og fra Helseminister,

ser vi at pasientsikkerhet ikke er på topp ved OUS.

Det har ikke vært så mye bedre før omstillingen, da OUS

har hatt og har særegen stilling i det medisinske miljø.

Problemet er at om det er begått mange feil p.g.a. prestisje og makt, har det vært umulig å få Klageinstanser til å reagere.

Brukermiljøet er klar over dette, og at OUS har vanskelig for å være ydmyke.

Det er Kulturen (ukulturen) som må knekkes, da den har vært tilstede for lenge.

Alvorlig er det, når andre leger er så redde for OUS at de unnlater å melde, fordi de er redde for trøbbel selv.

Det er bl.a. derfor leger ikke skriver at det mangler kompetanse, selvom de sier det.

Da er det bedre å se at pasienter lider og får store forverringer, fordi de ikke får hjelp etter loven, bl.a. i utlandet.

Ministeren sa at "Nå skulle pasienten i fokus".

Som pasient og kjent med Lege-Eden og alle lover, trodde jeg at det var tema helt fra Hippokrates!

Nei, pasienten er, dessverre, ofte ikke i fokus (kanskje kreftpasienter er unntak), og pasientsikkerheten har lenge ikke vært slik den burde være, hverken ved sykehus som OUS eller Legevakt.

Jeg har opplevd annet i utlandet.

Norske pasienter skal ikke slåss for å få pasientsikkerhet, omsorg og behandling etter loven.

Slik pasienter blir slengt rundt, gjerne fra den ene inkompetente etter den andre, er uverdig og også farlig, fordi konsekvensene er så alvorlige.

I tillegg er det mangel på respekt som preger for mange leger i det norske miljøet.

Det er noe med mangel på ydmykhet.

Selv etter mange skriverier om nettopp dette, er ikke så mye endret, fordi undervisningen i Norge foregår fra for mange av de "gamle Konger".

Man forstår ikke at tid er viktig ved alvorlige lidelser og lytter heller ikke til pasient eller annen ekspertise.

Det må ryddes opp i det kollegiale miljøet, også. Makt innad er ikke ukjent for mange og fører til frykt og ubalanse, som igjen går utover pasientsikkerhet.

Mye er fortalt meg av ansatte, og det er usunt, fordi det i siste rekke skader pasientens liv og helse.

Lars Hansen sa i sin tid at nå skulle legene "stå skolerett".

Hvorfor gjør de fremdeles ikke det?

Man skraper kun overflaten, hvis ansvaret skyves over på Omorganiseringen. Den er absolutt ikke til det bedre, men det er kjernen som må bort.