Sewerin, Ib
Medicinske forkortelser og akronymer
En opslagsbog. 248 s. København: FADL’s Forlag, 2012. Pris DKK 150
ISBN 978-87-7749-680-6
Vi lever i en travel verden. Ja, så travel er den blitt at vi ikke lenger har tid til å fullføre det skrevne ord, men må ty til forkortelser. Ofte kan man stille spørsmål ved hensikten med en slik fremgangsmåte, siden forkortelsene ikke alltid blir så forståelige som man kunne ønske. De er kanskje innlysende for den indre krets som daglig omgås disse bokstavkombinasjonene, men for utenforstående kan det ofte føre til pinlige misforståelser. For eksempel for den som måtte tro at MAO har noe med Kinas store, forgangne leder å gjøre, når det i stedet viser seg å bety noe så prosaisk som monoaminoksidase – ja, med litt velvilje også «maximal acid output» (vedrørende histaminprøver). Og AA kan bety noe annet enn Anonyme Alkoholikere, nemlig «achievement age» – hvis det da ikke rett og slett er initialene til Anders Antonsen. Det er neimen ikke godt å vite.
Som leseren forstår, har undertegnede ikke ubetinget sans for den angloamerikanske tendensen til å ville forkorte alle mulige begreper. At hensikten, ifølge den danske forfatteren, er «at spare plads i en tekst» og «spare tid for den skrivende» kan muligvis forsvares dersom døgnets 24 timer ikke strekker til, men at forkortelsene også skulle «lette læsningen for læseren» betviles sterkt.
Boken er en alfabetisk oversikt over en rekke av de forkortelsene som brukes innen medisinskbiologiske fagområder, hvor man i økende grad gjør bruk av engelsk terminologi. Forfatteren skiller mellom reelle forkortelser, for eksempel f.eks., og såkalte akronymer, initialforkortelser som USA, uten at man umiddelbart ser forskjellen mellom dem.
Nå er det ikke min mening å harselere over forkortelser generelt, selv om det er fristende. Intensjonen er jo den beste: Forfatteren har innsett at den medisinske profesjonen ikke kommer utenom et hav av forkortelser i løpet av en strevsom hverdag. Boken inndeles derfor i to: Fagtermer med tilhørende forkortelser og Forkortelser/akronymer med tilhørendebetydning – i alt ca. 3 000 ord. De gir faktisk en meget nyttig informasjon, i den grad man støter på forkortelser i faglitteraturen. Hvorvidt man selv trenger å forkorte faguttrykkene, blir vel opp til den enkelte å avgjøre.
Uansett hva man måtte mene om forkortelser i vår medisinske hverdag, er dette noe man ikke kommer utenom, dessverre, iallfall ikke i den angloamerikanske litteraturen. Denne boken – i paperbackformat – kan i så måte vise seg å bli et velkomment oppslagsverk for både leger og medisinstudenter.
