Solvang, Per Koren
Slettebø, Åshild
Rehabilitering
Individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av tjenester. 333 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012. Pris NOK 358
ISBN 978-82-05-41941-4
Målgruppen er studenter, fagfolk og forskere innen rehabilitering, og målet er å gi et forskningsbasert innblikk i utviklingen på feltet. Forfatterne implementerer resultater bl.a. fra forskningsprosjektet Rehabilitering som konflikt, gjennomført ved Høgskolen i Oslo.
Boken består av 19 kapitler fordelt på fire hoveddeler: Rehabilitering som fagfelt, Individ og prosess, Rehabilitering og livsfaser og Samarbeid. Fremstillingen er klar og oversiktlig med godt språk. Kapittelforfatterne har i utstrakt grad belagt sine synspunkter og påstander med referanser. Boken gjør det mulig å skaffe seg en oppdatert oversikt over viktige historiske dokumenter så vel som den nyere kunnskapsutviklingen innenfor utvalgte deler av rehabiliteringsfeltet.
Innledningsvis peker forfatterne på noen av de uklarhetene som hersker omkring definisjon og bruksområder i rehabilitering, og de belyser godt de tidsmessige og kontekstuelle forholdene som påvirket synet på rehabilitering. De drøfter forholdet mellom rehabilitering og funksjonshemning og de etiske og politiske trendene i forskning rundt funksjonshemning. Samfunnsperspektivet, profesjonene, livsfasene og de etiske utfordringene i rehabiliteringstjenestene er godt belyst.
The International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF) er viet et eget kapittel i tråd med den betydningen ICF og den biopsykososiale modellen har hatt for rehabilitering og ikke minst forskningen innen feltet. Koren Solvang lar imidlertid også kritikken mot ICF, med sitt søkelys på deltakelse og det innholdet i deltakelse som presenteres, komme frem. «Bio»-delen av modellen og dens relasjon til sykdom drøftes langt mindre. Gjennomgående er da også samfunnsperspektivet sterkere enn det medisinske perspektivet på rehabilitering. Moderne slagbehandling illustrerer hvordan rent medisinske tiltak ikke kan avgrenses fra det man tradisjonelt vil oppfatte som rehabilitering med sikte på å fremme funksjon, men også redusere dødelighet. «The black box of rehabilitation» som Derrik Wade omtaler, er en stor faglig og forskningsmessig utfordring i medisinsk forskning. Likevel er det nettopp i dette grenselandet mellom medisin og rehabilitering at fagutvikling og forskning har hatt en rivende utvikling de siste årene. Denne utviklingen vil potensielt påvirke organiseringen av, men også synet på rehabilitering.
Det avsluttende kapitlet gir en fremstilling av samfunnsbasert rehabilitering (community based rehabilitation, CBR), som springer ut av behovet for styrket rehabilitering i lavinntektsland med mangelfullt utviklet infrastruktur. Dessverre er det, som kapittelforfatterne belyser, sparsomt med forskningsbasert kunnskap om modellen. Samfunnsbasert rehabilitering burde egne seg godt for utprøving som ledd i samhandlingsreformen – forhåpentligvis tilknyttet en tydeligere forskningsbasert evaluering enn samfunnsbasert rehabilitering og tidligere helsepolitiske reformer i Norge har vært preget av.
Alt i alt er dette en meget god bok for studenter, fagfolk og forskere som ønsker å oppdatere seg innenfor de ulike perspektivene i rehabilitering.
