Jeg har sjelden fått så mye respons på noe jeg har skrevet som på denne artikkelen om moteord (1). Mange lesere har gitt uttrykk for det samme som Vold, Sundby og Filseth. Ergrelsen over moteordene kan bli så sterk at det gir seg kroppslig ubehag, som allergiske reaksjoner og kvalme, slik Vold og Filseth nevner. En trøst er det at disse ordene går av moten etter hvert. For eksempel var det moderne for 50 – 60 år siden å hilse med ordene see you later, ev. med tillegget alligator. Nå er den formelen steindød. Forsøker man seg på dette i dag, er man garantert fiasko, ifølge Finn-Erik Vinje. Ingenting er så ute som moten av i forgårs (2).
Når vi blir oppmerksom på et ord, en uttrykksmåte eller en uttale som vi oppfatter som et avvik, da synes vi at vi hører det i ett sett. Når man først får øyne og ører opp for en språklig særegenhet, møter man den bak hvert hjørne (3). Det kan være plagsomt når slike ord får det til å rykke i vårt språklige nerveapparat. Men det gir også mulighet til å trene vår kritiske sans. Dersom tekst eller tale inneholder mange moteord, bør varselklokkene ringe. Kanskje er det en svadagenerator som står bak (4).
