Styr unna moteordene

Moteord og klisjeer

Moteord utgir seg for å være fikse, smarte, moderne og elegante. Slik som andre moteforeteelser er moteordene vanligvis inspirert eller kopiert av internasjonale forbilder, særlig engelske og svenske (2). Vi er alle preget av moter, enten vi vil det eller ei. Moteordene florerer også i innsendte manuskripter til Tidsskriftet.

Skillet mellom moteord og klisjeer er ikke skarpt. Klisjeer er faste vendinger som med fynd og klem, i ny og ne, det ganske land, osv. De kan vanligvis fylles ut av alle som får utlevert innledningsordene. Sier jeg ny og, kan samtalepartneren si ne. Begynner jeg med det ganske, vil partneren trolig følge opp med land (2).

Hva er problemet?

Ingen skribent kan unngå klisjeene, de prefabrikkerte vendingene. Men hvis klisjeene står tett i teksten, får man følelsen av at skribenten bare har sittet og utfylt rubrikker i et skjema. Resultatet blir et stereotypt konfeksjonsspråk. I mediene påtreffes mange eksempler: modige tårer, tung plikt, rivende utvikling, banebrytende innsats, ufattelig tragedie, flammenes rov, nærme seg med stormskritt, osv. (2).

Heller ikke et visst innslag av moteord spolerer kommunikasjonen, men man bør begrense bruken også av dem. Moteord som en gang var smarte, kvikke eller muntre, mister fort sin glød. Høy sigarføring, det går på skinner, magefølelse, komme under huden på var kanskje til å begynne med fikse uttrykk, men er brukt altfor mye og er nå for lengst nedslitt (2). Moteordene rammes av den samme kjedsomhetseffekten som preger klisjeene (3).

Et eksempel kan være tilbakemelding, opprinnelig foreslått som avløser for feedback. Det kan ofte sies enda enklere: Vi venter svar innen tirsdag (2). Særlig hyperfrekvente i moderne norsk er «fokus» og «i forhold til» (4 – 7). Felles for dem er at de brukes i tide og utide, har et lite håndgripelig innhold og legger noe slapt og energiløst over stilen. Leseren kveler en gjesp.

Bruk aldri et fremmed uttrykk, et vitenskapelig ord eller et moteord hvis du vet om et tilsvarende dagligdags engelsk ord, anbefalte George Orwell (1903 – 50) (8). En annen god regel er at avsender og mottaker må tolke ordene omtrent på samme måten. Dessverre har mange moteord et temmelig utflytende innhold (tab 1). Bruker vi for mange slike ord, risikerer vi derfor at mottakeren bare uklart fatter hva vi mener (8). Dette kan av og til være noe av hensikten (9), men slik bør det ikke være i sakprosa.

Kort er ofte best

Særlig ille kan det bli når moteord kombineres til større enheter. Da kan resultatet bli ordkjeder som betyr nær sagt hva som helst. De blir en slags fyllmasse i situasjoner der det er viktigere at noe blir sagt enn hva som blir sagt: et attraktivt tilbud, en relevant kommunikasjon, føre en meningsfylt dialog gir et kjedelig eller kanskje svakt komisk inntrykk. Flittig bruk av ordsuffleer som integrasjonsaspekter og referansestruktur gjør språket innholdstomt og slapt (1).

En annen mote går ut på å gjøre ordene så lange som mulige. Man skriver metodikk for metode, metodologisk for metodisk, størrelsesorden for størrelse, problematikk eller problemkompleks for problem, tematikk for tema, målsetting for mål, teknologisk for teknisk – også når det korteste er meningen. I de fleste tilfeller dekker det korte ordet betydningen like godt som det lange (1).

Moteordtabell

Det finnes flere lister over moteord (1, 2, 10). Basert på disse og egne erfaringer har jeg laget en oversikt på 100 moteord (tab 1). Det finnes selvsagt mange flere. Kanskje tabellen kan inspirere til å gå på jakt etter moteord i både skrift og tale.

Styr unna moteordene. Det kan være vanskeligere enn du tror.